– Vi må senke terskelen for å komme seg ut i naturen

– Når vi ser at friluftsliv betyr ekstra mye for eldre, personer med lav inntekt og personer med nedsatt funksjonsevne, er det viktig at terskelen for å komme seg ut i naturen senkes. Vi vet at friluftsliv har en svært positiv effekt på folks fysiske og psykiske helse, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har på oppdrag fra Miljødirektoratet utarbeidet en rapport som oppsummerer deltakelse i friluftsliv både for voksne og barn. Hensikten er å se betydningen av friluftsliv i et langtidsperspektiv fra 1970-tallet og frem til i dag.

Må tilrettelegge for friluftsliv

Friluftsliv er en viktig del av det norske folkehelsearbeidet, og inngår også i Norges 24 miljømål. Et av miljømålene handler om å ta vare på viktige friluftsområder og tilrettelegge for bruk, og bidra til at friluftsliv blir mer tilgjengelig for alle (Miljømål 3.1).

– Når omtrent 80 prosent av oss bor i byer og tettsteder, må vi både ta vare på parker og andre grønne områder inne i byene samt ivareta bynære markaområder. Vi må også tilrettelegge gode forbindelser fra boligområdene inn i marka, slik at det blir enklere å drive med friluftsliv i dagliglivet, sier miljødirektøren.

Mens rekordhøye 93 prosent av befolkningen gikk tur i nærområdet sitt under pandemien, viser også tall fra Natur- og miljøbarometeret 2023 at personer som har tilgang på naturen i nærmiljøet bruker naturen hyppigst.

Kommunene sitter på nøkkelen

Det er hver enkelt kommune som har ansvaret for å tilrettelegge for friluftsliv i sin kommune. Miljødirektoratet samarbeider med fylkeskommunene for at alle kommuner skal ha en egen plan for sitt sti- og løypenett.

– Erfaringene fra Miljødirektoratets nærmiljøsatsing viser at tilrettelegging for friluftsliv i nærmiljøet har mange positive effekter for både samfunnet og enkeltmennesker. Godt planlagte stier, løyper og turveier er viktige for at flere skal drive med friluftsliv i hverdagen. Fram til nå er over 240 kommuner i gang med å lage slike planer, sier Hambro.

Selv om antallet som er ute tre til fire dager i uken har sunket siden koronaåret 2020, har det vært en økning i andelen som går en til to dager eller annen hver uke, viser tall fra Natur- og miljøbarometeret.

Store variasjoner i befolkningen

Hovedtrekkene i det norske friluftslivet er at antall folk som har drevet med ulike friluftslivsaktiviteter, har vært relativt stabilt eller svak nedgang de siste 50-årene. Nordmenn driver stort sett med mye forskjellig friluftsliv, med alt fra spaser- og sykkelturer til padling og fiske.

– Vi synes det er gledelig å se at friluftslivdeltakelsen blant de yngste er høy, og at de eldre har økt deltakelsen sin betraktelig. Samtidig ser vi at enkelte grupper deltar i mindre grad, sier Hambro.

Selv om friluftsliv er en viktig del av den norske kulturen, er det store variasjoner i befolkningen når det gjelder deltakelse i friluftsliv. Mens yngre og personer med høyere utdanning og inntekt har høy deltakelse, deltar enslige forsørgere, og personer med lav utdanning og inntekt i mindre grad. Dette gjelder både voksne og barn.