Klima- og naturkrisa krev smartare arealbruk

– Måten vi bruker areala våre på er heilt avgjerande for å løyse både natur- og klimakrisa. Derfor er det veldig viktig at vi forstår konsekvensane av avgjerdene våre og at kommunar og andre styresmakter får skikkelege konsekvensutgreiingar når dei skal bestemme arealbruken i framtida, seier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.  

Våre største utfordringar

Miljødirektoratet har ansvar for å rettleie om natur- og klimaomsyn i arealplanlegging, og har fått i oppdrag å lage ei handbok for konsekvensutgreiingar.

Utforsk den nye handboka her:  Konsekvensutredning av klima og miljø - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)

Arealendringar er den største trusselen mot naturmangfaldet, og den viktigaste årsaka til at både artar og naturtypar kjem på raudlista, som betyr at dei risikerer å bli utrydda i Noreg. Ni av ti trua artar er påverka av arealendringar.

Arealendringar er også ei viktig årsak til klimagassutslepp og eit endra klima. Avskoging og nedbygging av karbonrike areal, slik som skog og myr, førar kvart år til store utslepp av klimagassar.

– Å stoppe tap av naturmangfald og å redusere klimagassutsleppa, er dei viktigaste utfordringane vi står overfor i dag, seier miljødirektør Ellen Hambro.

Arealendringar som nedbygging og avskoging gjer oss dessutan meir sårbare for ekstremvêr. I framtida vi vil oppleve konsekvensar av tørke, flaumar, ras og skred hyppigare enn før.  

Kunnskap om miljøkonsekvensar er avgjerande

Mens Parisavtalen forpliktar oss til å redusere klimagassutsleppa for å avgrense klimaendringane, skal naturavtalen i verda frå 2022 sørgje for at vi bevarer meir natur, og at all natur skal forvaltast berekraftig.

Den nye naturavtalen inneheld også forpliktingar knytt til blant anna strengare miljøomsyn og endringar i måten vi driv næringsaktivitet på.

– Det er krevjande å endre arealforvaltninga og arealbruken vår, og vi treng kunnskap om konsekvensane av vedtaka våre for å gjere dei rette vala, seier Hambro.

Utgreiingar om arealbruken i framtida

Miljødirektoratets nye handbok for konsekvensutgreiingar er ei oppdatering av dagens rettleiar, basert på tilbakemeldingar frå brukarane som ønskjer ein grundigare og meir brukarvennleg rettleiing og tydelegare krav.  

Den digitale handboka inneheld  døme, malar og sjekklister som kommunar og andre styresmakter kan bruke for å stille krav til utgreiingar og for å vurdere og behandle utgreiingane.

– Handboka inneheld også ei oppskrift på korleis kartlegging skal gjennomførast, korleis utreiarane skal vurdere verdi, påverknad og konsekvens og korleis kommunar og andre styresmakter skal bruke dette som avgjerdsgrunnlag. Dette skal bidra til å gjere konsekvensutgreiingane betre og meir etterprøvbare. Det er tilsjuande og sist dei som skal gjere vedtaka om arealbruken i framtida, seier Hambro.