Reformer oppfostrer en ny politisk kultur i Kasakhstan

Av Adil Tursunov, Kasakhstans ambassadør til Norge

Da landets grunnlov ble vedtatt i 1995, var vi en ung nasjon som sto overfor flere utfordringer som et nylig uavhengig land. Å bygge en sterk markedsøkonomi var prioritert.

Videre har grunnlovsreformen av 2022 overført mer makt og innflytelse til parlamentet og lokale myndigheter. Presidentens fullmakter har vært begrenset. Nå velges Kasakhstans president for kun én syvårsperiode uten rett til gjenvalg, noe som er enestående i vår region.

Kasakhstan har etablert og ytterligere styrket mekanismene som beskytter menneskerettigheter ved å øke rollen og statusen til landets menneskerettighetsombud, barneombud og ombud for funksjonshemmede.
Vi har også etablert forfatningsdomstolen på nytt. Kasakhstans borgere, blant annet landets statsadvokat og ombud, kan nå reise saker direkte til forfatningsdomstolen med påstander om at juridiske normer er i strid med grunnlovens prinsipper.

Virkningen av grunnlovsendringene var spesielt synlig under parlaments- og lokalvalget som ble avholdt i mars i år. Forenkling av registreringsprosessen for politiske partier resulterte i at nye partier deltok i valgkampen. Flere kasakhstanske og utenlandske politiske eksperter anser ditte valget som det mest konkurransepregede i Kasakhstans nyere historie. I tråd med grunnlovsendringene, som inkluderer direkte valg av distriktsordførere, ble det også brukt et blandet valgsystem i parlamentsvalget. På denne måten kunne en rekke selvutnevnte kandidater konkurrere med partikandidater i separate valgkretser med egne mandater. Seks partier klarte å komme over sperregrensen på fem prosent.

Alt i alt tar en ny borgerlig og politisk kultur form i Kasakhstans samfunn takket være reformene. Selvfølgelig er omstillingsprosessen av landets nåværende system langt fra over. Endringer og reformer, både sosiale og økonomiske, er et pågående arbeid som sikter mot at Kasakhstan holder tritt med aktuelle endringer, trender og utfordringer i verden.