7 av 10 rektorer beskriver jobben som helsefarlig

 

 

Hvorfor er det så få som ønsker seg landets viktigste lederjobb? En ny forskningsrapport fra Universitetet i Agder viser urovekkende funn.

Skolelederskap er en av de viktigste, men også vanskeligste lederfunksjonene i samfunnet.  Skolen bygger samfunnet, også denne forskningen viser at landets skoleledere har eleven, barn og unge i fokus, men får ikke mulighet til å jobbe god nok med skoleutvikling.

•  Arbeidshverdagen til mange norske rektorer er preget av toppstyring, uklare linjer og høyt press. Dette begrenser evnen deres til å utvikle skolene, og påvirker både trivselen til skolelederne og resultatene til elevene, sier forbundsleder Stig Johannessen i Skolelederforbundet.

Halvparten av kommunene har ingen skolepolitikk

 7 av 10 rektorer, altså 70 prosent av skolelederne beskriver sitt eget arbeid som helsefarlig. De får begrenset støtte fra kommunene, og opplever at det statlige regelverket presser dem knallhardt.  

– Det er alvorlig at halvparten av norske kommuner ikke har en etablert skolepolitikk. For mange steder mangler vi et godt støttesystem rundt rektorene og skolene våre.    lett å forstå at mange velger å forlate yrket, mens andre mulige ledere velger å ikke søke på disse stillingene, sier professor Morten Øgård fra UiA.

 

Forbundsleder Stig Johannesen kommer med et tydelig budskap til politikerne:

– Det må handles og det nå! Vi står overfor en rektorkrise, og nå må kommunene ta ansvar. Høstens valg må bli et valg for gode skoler og barnehager, der kommunene må prioritere barn og unge.  

Opplæringsloven drar ned motivasjonen

Opplæringsloven er noe av det skolelederne oppgir som en stressfaktor. Dette gjelder særlig paragraf 9A, som handler om skolemiljø og mobbing.

– Denne skaper vansker i hverdagen for skolelederne, og det drar ned motivasjonen. Flere av rektorene som må stå i en tunge juridiske prosesser, slutter i etterkant, sier forsker Linda Hye på UiA.

 

 Dette må tas alvorlig, mener Skolelederforbundet.

 

– Kommunene må bygge støtte rundt rektorene og gi dem klarere rammer for hva de har lov til å gjøre og hva som forventes av dem. Undersøkelsen viser at rektorene har stor frihet til å påvirke det pedagogiske utviklingsarbeidet, men få muligheter til å påvirke.  Skal vi styrke kvaliteten i skolen og sikre at ungene våre har en de beste skolene og barnehagene, . må kommunene prioritere de viktigste lederene, avslutter Stig Johannessen.

 

 

Fakta/Om forskningen

• Rapporten er bestilt av Skolelederforbundet, og har tittelen Skolene i den kommunale styringskjeden, og betydningen for skolelederes arbeidsvilkår.
• Forskningen er gjort av Harald Baldersheim, Linda Hye og Morten Øgård ved Senter for anvendt kommunalforskning ved Universitetet i Agder.
• Rapporten handler om skoleledere i offentlige grunnskoler og videregående skoler, og deres erfaringer med kommunal og fylkeskommunal styring.
• Tallene baserer seg på en spørreundersøkelse til skoleledere i hele landet. 539 svarte, i hovedsak rektorer og enhetsledere fra grunnskoler og videregående skoler. Dette gir en responsrate på 45 prosent.
• Rapporten ble offentliggjort under et arrangement på Arendalsuka den 16. august.