Bli med på overvåkingen av brunbjørn!

Hvis du finner hår- og ekskrementer fra brunbjørn på dine turer rundt omkring i landet i høst, så vil SNO gjerne høre fra deg.

– Vi oppfordrer jegere, turfolk og andre som er ute i naturen i høst til å ta med seg en håndfull av skiten i en ren plastpose og melde fra til SNO. Bidrag fra publikum er svært viktig i bestandsovervåkingen av brunbjørn, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.

Prøver skal leveres til SNO

Ved å varsle SNO kan du delta i den årlige bestandsregistreringen av bjørn i Norge.

Innmeldte skitprøver vurderes av SNO lokalt og prøver som mistenkes å stamme fra brunbjørn vil bli videresendt til Rovdata for DNA-analyse. SNO luker ut prøver som åpenbart stammer fra andre arter, som for eksempel elg.

– Etter at prøven er analysert hos Rovdata vil du finne prøvesvar på rovbase.no (lenke). En stor fordel med DNA-metoden er at vi kan overvåke bjørnene uten å være i kontakt med dem! sier Kindberg.

Bruk rene plastpose

Alt du trenger å gjøre for å forberede deg før turen er å ha med et par rene plastposer i sekken. Når du finner en bjørneskit, så ha posen rundt hånden og ta opp en håndfull del av skiten. Brett deretter posen rundt skiten, som med en hundeskit, og knyt igjen. Ta så kontakt med SNO for å avtale overlevering. Husk kun én prøve per pose!

Du finner kontaktinformasjon til lokale rovviltkontakter her. (lenke).

Fram mot overlevering er det viktig at ekskrementprøver oppbevares kjølig og aller helst nedfryst. DNA-et kan bli ødelagt når skitprøver er lagret over noen dager i romtemperatur eller varmere. Hårprøver må fortsatt ha hårrøtter, da det er der DNA-et ligger, og skal oppbevares tørt og i romtemperatur, for eksempel i en papirkonvolutt. 

DNA gir mye informasjon

– Prøvene analyseres for å få informasjon om bjørnenes kjønn og identifisere hvilke individer de kommer fra. Fra prøver med god nok kvalitet til at bjørner kan individgjenkjennes, så kan vi blant annet undersøke om de er påvist tidligere, hva slags leveområder de bruker og slektskap til andre individer. Siden det utføres DNA-basert overvåking i Sverige, gir det mulighet til å følge med på bjørners bevegelser også i vårt naboland, avslutter Kindberg.

DNA-resultatene sammenstilles og gir et minimumstall på antall brunbjørner i Norge. Her er rapporten med resultatene fra 2022 (lenke). Analyseresultater fra både Norge og Sverige samles i Rovbase og er tilgjengelige for publikum.

Husk å legge ved viktig informasjon

Når du skal levere inn en prøve til SNO er det viktig at posen er merket med ditt navn, adresse, funndato, funnsted og gjerne også en kartreferanse. Informasjon om prøven kan også ettersendes til SNO per telefon eller e-post.

På sensommeren og høsten er bjørnens avføring gjerne mørk i fargen og inneholder ufordøyde rester av bær, planter og iblant insekter.

På rovdata.no og i to filmer har vi samlet informasjon om hvordan du kjenner igjen og samler inn bjørneskit. 
Lenker til filmer: Slik kjenner du igjen en bjørneskit (Vimeo) og Slik samler du inn bjørneskit (Vimeo). 

Instrukser for innsamling av DNA fra bjørn finner du her. (lenke)
 

Fakta om overvåkingen av brunbjørn i Norge:

• Det gjennomføres årlig en innsamling av DNA fra brunbjørn over hele landet.
• Innsamlingen av ekskrementer og hår i felt blir utført av Statens naturoppsyn (SNO), elgjegere, beitebrukere og andre brukere av utmark. Det blir også tatt vevsprøver fra alle døde bjørner for DNA-analyse.
• Rovdata har ansvaret for overvåkingen av brunbjørn i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
• Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
• DNA-analyser viste at det var minimum 175 ulike bjørner innenfor Norges grenser i løpet av 2022.

Kontaktpersoner:

• Jonas Kindberg, leder i Rovdata, tlf. 404 51 540
• Jan Paul Bolstad, seksjonsleder i SNO, tlf. 950 60 608