Staten kjøper varer og tjenester for rundt 740 milliarder kroner i året, og har dermed stor innkjøpsmakt. Nå foreslår regjeringen å skjerpe kravene til bruk av lærlinger når bedrifter skal jobbe for det offentlige. Målet er flere læreplasser og flere fagutdannede.

LO mener regjeringens forslag er et viktig skritt på veien for å sikre flere fagarbeidere, som Norge har et skrikende behov for.

-Vi er veldig glade for at regjeringen tar ansvar og peiler ut en sosial, miljømessig og arbeidslivsmessig bærekraftig utvikling. Skal vi klare å møte framtidas store kompetansebehov, er vi nødt til å utdanne store kull de neste årene. Da kan vi rett og slett ikke akseptere at mangelen på læreplasser setter en stopper for unges yrkesdrøm, mener LO-sekretær Trude Tinnlund.

Vil bidra til at flere fullfører utdanningen sin

Sannsynligheten for at man fullfører videregående opplæring med fagbrev øker dersom man får læreplass. Nå foreslår regjeringen å skjerpe plikten til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter, den såkalte lærlingklausulen. Det skal gi bedrifter et større insentiv til å ta inn lærlinger, og vil samtidig gi bedriftene som allerede er gode på dette en fordel.

Det ble inngått 25 000 nye lærekontrakter i 2021-2022. Det er et historisk høyt tall. Likevel viser Utdanningsdirektoratets statistikk at kun omlag 80 prosent av søkerne fikk læreplass.

- Pandemien viste klart og tydelig hvor sårbare vi er uten rett kompetanse på alle steder i samfunnet og i arbeidslivet. Vi er nødt til å utdanne nok fagfolk. Staten er en veldig viktig oppdragsgiver for mange bedrifter. Regjeringens forslag om at minst ti prosent av de som deltar i arbeidet med å oppfylle offentlige kontrakter skal være lærlinger, sender også et viktig signal til dem om at det skal lønne seg å satse på de unge. Det er et viktig og riktig skritt, sier Tinnlund.

Ifølge Tinnlund vil strengere krav til bruk av lærlinger i offentlige oppdrag kunne gi store ringvirkninger:

-Alle europeiske land har en felles interesse av at vi får fagkompetansen vi trenger. Da Telemark fylkeskommune bygde nye Skien videregående, var det flere lærlinger der enn på alle Undervisningsbyggs byggeplasser i Oslo til sammen. Dette var mens Oslo fortsatt ble styrt av de borgerlige. Flere påbegynte utdanninga si i Skien og noen fullførte den ved å avlegge svennebrevet sitt der. I tillegg kunne vi ta imot flere Erasmus-lærlinger fra andre EU-land på byggeplassen. Det er sånn arbeidsliv og utdanning skal fungere i Europa, ikke gjennom en lavpris- og lavkompetanse-konkurranse der alle blir med på den nedadgående spiralen.

-En viktig del av regjeringens forslag er også endringen av regelverket slik at behovet for læreplasser vurderes ut fra lærefag, ikke opplæringsprogram. Det kan være opptil 60 ulike fag i et opplæringsprogram. Dette vil bidra til å gjøre lærlingklausulen mer treffsikker, avslutter Tinnlund.

Regjeringen foreslår:

• Å innføre et krav om at minst ti prosent og alltid minst en person av de som deltar i arbeidet med å oppfylle kontrakten, skal være en lærling, når det er et særlig behov for læreplasser i lærefaget.

• Å spesifisere at det er et «særlig behov for læreplasser» hvis det er klart flere søkere til læreplass til et lærefag enn antall inngåtte kontrakter.

• Hovedgrepet er å innføre et krav om at minst ti prosent og alltid minst en person av dem som deltar i arbeidet med å oppfylle kontrakten, skal være en lærling, når det er et særlig behov for læreplasser i lærefaget.

• Forskriften skiller ikke i dag på store og små oppdrag. Regjeringens forslag innebærer at kravene til bruk av lærlinger avhenger av oppdragets størrelse. I de store oppdragene vil dette føre til at kravene til bruk av lærlinger blir mer omfattende.

• Det er i dag vanskelig for oppdragsgivere å vurdere hvilke bransjer som har et særlig behov, og dermed når de må ha med lærlinger. Det fører det uklarheter og merarbeid. Departementet ønsker å endre forskriften slik at et er tydeligere hva som ligger i vilkåret «særlig behov» for læreplasser.