Over 100 år siden det har regnet så mye på Østlandet
Ekstremværet "Hans" kom med nedbørmengder vi ikke har sett på over 100 år. – Nesten en underdrivelse å bruke ordet ekstremt, sier klimaforsker Hans Olav Hygen.
“Hans” var en spesiell og sjelden værhendelse. Aldri før har vi målt så store nedbørmengder over så store områder på Østlandet.
– Dette er noe de fleste av oss kun vil oppleve én gang. At dette fører til store skader er det ingen tvil om, sier Hans Olav Hygen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
Det var Innlandet som fikk de største nedbørmengdene. I gjennomsnitt går det mer enn 100 år mellom hver gang det kommer så store mengder med regn på så kort tid.
Vedlagt kart viser hvor ofte vi kan forvente denne nedbørmengden.
Uvanlig stort område
At et så stort geografisk område blir berørt samtidig, er svært uvanlig, forklarer Ketil Isaksen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
– Det er normalt at det kommer mye nedbør på mindre områder, men "Hans" dekket et veldig stort område, det er ekstremt uvanlig. Det har ført til veldig mye vann i de mange sideelvene som til slutt renner ut i noen få hovedelver. Derfor ser vi at flommene blir så store som de gjør nå, sier han.
Slår rekorder fra Storflommen i 1938
"Hans" har slått mange rekorder, og vi må tilbake til Storflommen i månedsskiftet august-september i 1938 for å se lignende nedbørmengder. Men området som ble rammet under "Hans" ser ut til å være større enn i 1938.
Meteorologisk institutt har målestasjoner som er over 125 år gamle, flere av disse stasjonene har satt nye rekorder.
Det er målingene fra 8.–10. august som fikk mest nedbør. Under ser du de største nedbørmengdene som er målt over tre dager fra målingene startet.
Stasjoner som har målinger over 100 år tilbake i tid:
- Geilo målestasjon (fra 1895). Ny rekord under Hans: 111 mm. Forrige rekord: 107 mm i 1938.
- Vang målestasjon Valdres (fra 1902). Ny rekord under Hans: 139 mm. Forrige rekord: 128 mm i 1938.
- Maristova målestasjon (fra 1895) Ny rekord under Hans: 119 mm. Forrige rekord 114 mm i 1992
- Beito målestasjon (fra 1895). Nedbør under Hans: 115 mm (nest største verdi). Rekord: 162 mm i 1938.
- Tunhovd målestasjon (fra 1895). Nedbør under hans: 129 mm (nest største verdi). Rekorden: 155 mm i 1938.
- Skjåk målestasjon (fra 1895). Nedbør under Hans: 77 mm (nest største verdi). Rekorden: 91 mm i 1938.
Andre målestasjoner:
- Ål målestasjon (fra 1957). Ny rekord under Hans: 125 mm. Forrige rekord: 85 mm i 2007.
- Preststulen målestasjon (fra 1957) Ny rekord under Hans: 114 mm. Forrige rekord: 90 mm i 1972.
- Lunner målestasjon (fra 1926). Ny rekord under Hans: 112 mm. Forrige rekord: 106 mm i 2022.
Klimaendringene spiller en rolle
At vi får hendelser med ekstremvær skyldes ikke nødvendigvis klimaendringene i seg selv, men hvordan ekstremværet utvikler seg kan påvirkes av klimaendringene.
– Hendelsen vi har sett nå med så ekstreme mengder nedbør blir definitivt påvirket av klimaendringene. Klimaendringene er med på å forsterke og gjøre været mer ekstremt, sier Hans Olav Hygen.
Les mer her om hvorfor det er en krevende oppgave å klimatilpasse for norske kommuner.
I framtiden blir det viktig å tilpasse hvordan vi bygger landet vårt, forklarer Hygen. Det blir vanligere med større nedbørmengder, flom på steder som tidligere ikke har vært like berørt og fare for jord- og flomskred over større områder.
– Alt dette er faktorer som spiller inn når vi skal planlegge hvordan vi skal bygge i Norge i framtiden, avslutter Hygen.
Nøkkelord
Kontakter
Hans Olav Hygen
hansoh@met.no
Telefon: 911 23 958
Ketil Isaksen
ketili@met.no
Telefon: 928 555 25
Bilder



Følg pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Meteorologisk institutt på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Ny og urovekkende rapport om tilstanden i Arktis6.9.2023 15:08:49 CEST | Pressemelding
Denne uken meldte Meteorologisk institutt om flere temperaturrekorder på Svalbard i sommer, som igjen har ført til ny rekord for tining av permafrosten. En ny rapport som oppsummerer klimaet for hele Arktis i 2022 viser at det også er en rekke andre konsekvenser som utspiller seg.
Sommersesongen oppsummert: Rekordhøye temperaturer på Svalbard og Nord-Norge i hele sommer4.9.2023 15:52:34 CEST | Pressemelding
Mange vil huske sommersesongen som våt og ekstrem i Sør-Norge. I motsatt ende opplevde Nord-Norge tørke og høye temperaturer. På Svalbard har det vært jevnt høye temperaturer også i bakkeoverflaten fra midten av juni. Dette har ført til en ekstrem tining av permafrosten.
Sommerens tining av permafrosten på Svalbard slår alle tidligere rekorder4.9.2023 13:27:00 CEST | Pressemelding
Ikke noe annet sted i verden stiger temperaturen raskere enn i Svalbard-regionen. Årets ekstremt varme sommer på deler av Spitsbergen gjør ikke situasjonen noe bedre.
August 2023 vil bli husket for ekstremværet som rammet Sør-Norge1.9.2023 13:38:03 CEST | Pressemelding
En våt juli ble etterfulgt av en enda våtere august i deler av Sør-Norge. Dette sto i sterk kontrast til flere varmerekorder i Nord-Norge og på Svalbard.
Ja, det har vært mye regn i Sør-Norge i juli1.8.2023 14:44:28 CEST | Pressemelding
Det var svært vått, til dels ekstremt vått, i store deler av Sør-Norge. Særlig i Rogaland har folk blitt «dassblaude», men også steder i tidligere Oppland fylke fikk godt med nedbør.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom