FNs klimapanel ledes nå av Jim Skea

FNs klimapanel (IPCC) driver ikke med egen forskning, men gjennomgår all relevant faglitteratur innen klimaforskning. De systematiserer og oppsummerer status for kunnskapen. Panelet gir oss oppdatert vitenskapelig faggrunnlag for utformingen av internasjonal klimapolitikk.

- Jeg gratulerer Jim Skea med det viktige oppdrag som ny leder av FNs klimapanel. Fakta må ha makta. Når Klimapanelet publiserer rapporter, er det basert på det beste vi har av klimaforskning i verden i dag. Den autoriteten de har opparbeidet seg er svært viktig, fordi verdens land kan forholde seg til et felles, omforent og vitenskapsbasert kunnskapsgrunnlag. Denne felles kunnskapsbasen er essensiell både for framdriften i de globale klimaforhandlingene og for nasjonal og regional klimapolitikk, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Jim Skea leder FNs klimapanel

Britiske Jim Skea er professor ved Imperial College i London, med hovedarbeidsfelt på energi, rettferdig omstilling og teknisk innovasjon. Skea har solid erfaring fra FNs klimapanel. I sjette hovedsyklus var han en av lederne av arbeidet med rapporten om løsninger på klimautfordringene.

Miljødirektoratet ønsker Jim Skea lykke til med arbeidet som leder av Klimapanelet.

– Verden er langt inne i et kritisk tiår for klimahandling. Aldri har behovet for Klimapanelets rapporter vært større. De er avgjørende for å forstå hvor vi er på vei og hva vi kan gjøre for å unngå de verste konsekvensene av global oppvarming. Framover vil det bli viktig å samle erfaringer ved å gjennomføre klimatiltak og se effekten av disse, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Jan S. Fuglestvedt nestleder i arbeidsgruppe om utslippsreduksjoner og opptak

Norge har vært aktive bidragsyter med forskere og fra myndighetene i FNs klimapanel i mange år. Forskningsleder Jan S. Fuglestvedt ved Cicero Senter for klimaforskning har gjort en imponerende jobb som en av nestledere i arbeidsgruppen om det fysiske klimasystemet.

Nå er han gjenvalgt i Klimapanelets ledelse, som en av nestlederne i arbeidsgruppen om utslippsreduksjoner og opptak.

– Solid klimakunnskap gir oss et felles faglig grunnlag når vi skal dempe og håndtere klimautfordringene. Jeg er svært takknemlig for å fortsette i ledergruppen. Arbeidet til Klimapanelet sikrer at verden om noen år har et oppdatert og solid kunnskapsgrunnlag å ta utgangspunkt i når den internasjonale klimapolitikken skal utformes videre, sier Jan S. Fuglestvedt.

Miljødirektoratet koordinerer arbeidet med Klimapanelet i Norge

Miljødirektoratet stiller seg helhjertet bak valget av Jim Skea som ny leder av FNs klimapanel. Vi er dessuten stolte av å ha med Jan S. Fuglestvedt videre.

– Norge fortsetter det konstruktive arbeidet med FNs klimapanel i dette kritiske tiåret.  Når Klimapanelet publiserer rapporter neste gang, forventer jeg at klimaarbeidet har kommet mye lengre enn i dag, sier Ole-Kristian Kvissel, Norges knutepunkt for FNs klimapanel.

Viktige klimarapporter

Klimapanelet jobber i arbeidsperioder (arbeidssykluser) på fem til syv år. I løpet av denne perioden kommer en rekke viktige rapporter om konsekvenser, løsninger, utslippskutt og tilpasning på klimaområdet. 

Nå har Klimapanelet startet på sin syvende arbeidssyklus. På plenumsmøtet i Nairobi forleden ble den nye ledelsen valgt.

– Verdens utslipp av klimagasser må nesten halveres i løpet av de neste syv årene for å innfri klimamålene. Da er vi avhengig av at kunnskapsgrunnlaget følges opp med handling. Ansvarsfølelsen må opp, både for politikere, næringsliv, journalister og allmenheten, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Fakta: Sjette hovedrapport fra FNs klimapanel kom i april i år

Synteserapporten sammenstilte det Klimapanelet har skrevet om løsninger, konsekvenser og tilpasning i denne perioden. Kort oppsummert var den klar på fire ting

1. Det er tre gap som må lukkes.

• Klimamålene til verdens land er ikke ambisiøse nok. Parismålet sier at global oppvarming skal begrenses til godt under 2 grader, helst ned mot 1,5. Med dagens politikk er vi på vei mot over 3 grader. I tillegg til for svake mål, ligger de fleste land dårlig an til å nå klimamålene de har satt seg. Klimaomstillingen går for sakte.
• Det er et gap mellom hvor godt vi er tilpasset klimaendringene i dag, og hvor godt vi bør ruste oss for å tåle dagens og framtidige endringer.
• Det investeres mye mindre i klimaløsninger enn det som trengs for å tilpasse oss klimaendringene og kutte nok utslipp.

2. Vi har det vi trenger for å handle
Klimapanelet lister opp en rekke klimatiltak som skal til for å lukke de tre gapene. Mange av dem er både effektive, billige og realiserbare på kort sikt.

3. Alle valg teller
Ser vi bakover i tid, har vi allerede mistet mange muligheter til å dempe klimautfordringene. Valgene vi tar og handlingene vi gjør, eller ikke gjør, vil ha innvirkning tusenvis av år fram i tid. Enhver oppvarming teller, ethvert utslipp teller og ethvert veivalg teller.

4. Vi må forvente alvorlige klimaendringer, også på kort sikt.