Kampen om hytte-Norge

Den norske hytta har blitt et komfortabelt andrehjem, hvor byfolket får tilfredsstilt sin lengsel etter natur og friluftsliv. Fotturer, skiturer, klatring og kiting er en høyt skattet del av hyttelivet. Lokalbefolkningen som på sin side verdsetter jakt og fiske høyere enn det moderne friluftslivet opplever at bygdas identitet trues av denne massive utbyggingen og utenbygds tilstrømmingen. Samtidig er det ikke til å komme bort fra at hyttefolket byr på kjærkomne muligheter for penger i kassa. Men hva med naturmangfoldet? Her er hytte- og bygdefolket skjønt enige. Alle vil ha uberørt natur, ta vare på villreinen, og alle vil ha friheten til å gå hvor de lyster. Det er en krevende øvelse for en liten, overarbeidet kommuneadministrasjon med kapasitetsutfordringer å balansere alle hensyn. Og man kan jo ikke si nei når en utbygger banker på? Da går jo alle inntektene til nabokommunen!

Mange fjellkommuner har opplevd en sterk økning både i antall fritidsboliger og i hyttestandard de siste tiårene. Denne hyttetrenden legger stort press på lokalsamfunn og utfordrer også dagens forvaltningssystemer. Debatten preges av motstridende interesser, der lokal økonomi og sysselsetting settes opp mot verdien av uberørt natur og landbruk. Resultatet er et økende konfliktnivå som nylig toppet seg i det såkalte «hytteopprøret i Vinje».

– Vi må å se på hytteutvikling i et mer helhetlige perspektiv, som også tar hensyn til den sosiale bærekraften, sier Marianne Singsaas, seniorforsker ved Telemarksforskning.

Forskere ved NINA og Telemarksforskning har satt søkelys på nettopp sosial bærekraft (som grunnlag for aksept og støtte til forvaltningstiltak) i en studie av hytteutviklingen rundt villreinfjella. Med Vinje kommune som eksempel har forskerne undersøkt hvilken betydning hyttebygging har for lokalbefolkning, hytteeiere og andre som bruker utmarka.

Vinje er en av kommunene i landet hvor vi finner flest hytter. Som mange andre steder i landet, er det også her satt av arealer til fremtidig fritidsbebyggelse. Skal vi dempe konfliktene rundt hyttebygging i framtida må vi tenke annerledes.

– Lokal interesser og verdier må bli langt bedre representert i planprosessene i kommunene, og det må utvikles felles arenaer der hyttefolket og lokalbefolkningen kan møtes og lære hverandre å kjenne, sier Jenny Fossum Grønn, forsker ved Telemarksforskning

Grunnleggende verdier må inn i planleggingen

Et gjengs syn blant lokalbefolkningen er at identiteten til bygda og landskapet er truet av de store endringene hytteutbygging medfører. Grunnleggende verdier som handler om «levd liv» i landskapet, ble tydelig med hytteopprøret i Vinje, og krever en helt annen form for involvering enn det som er gjort frem til nå.

– Slike verdier blir sjelden tatt hensyn til i planprosesser. Faren er dermed at ønsket om verdiskapning og arbeidsplasser i kommuner som preges av fraflytting overskygger innbyggernes ønsker om videre utvikling av bygda og landskapet, påpeker Vegard Gundersen, seniorforsker NINA.  

Hytteutbygging utfordrer ulike interessenter, verdier og verdisyn. Det er en uunngåelig spenning som øker i lokalsamfunnene, mellom de som ønsker hyttebyggingen velkommen og de som ser det som en trussel.

– For å bedre forstå disse spenningene og konsekvensene, er det nødvendig å ta hensyn til både lokalbefolkningens og hytteeiernes ulike praksiser, verdier og holdninger. Et slikt lokalt perspektiv kan bidra til mer bærekraftige beslutningsprosesser for hytte- og lokalsamfunnsutvikling, på alle nivåer, sier Gundersen.

Tradisjon og destinasjon – en studie av fritidsboliger, ferdsel og fremtidsbilder på Hardangervidda

Studien tar for seg overordnede trekk og trender ved hyttebygging i Norge, og går nærmere inn på ferdselen på Hardangervidda og hvilke effekter denne har på villreinen. Videre utforskes grunnleggende forskjeller mellom hytteeiere og lokalbefolkningen sitt syn på og bruk av fjellet, samt de ulike aktørene sine fortellinger om hyttebyggingen i lokalsamfunnet Vinje.