Oslofjorden fylles opp av båtbrygger

– Vi må slutte å forbruke strandsonen slik vi gjør i dag. Båtbrygger settes ofte opp i de mest verdifulle områdene, der det både er viktige ålegrasenger på bunnen, og hvor allmennheten burde hatt fri tilgang til å bade, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

7-8 prosent av det totale gruntvannsarealet i strandsonen i Indre Oslofjord har de siste 60 årene gått tapt til flytende brygger, og faste brygger med utfyllinger. Det viser  en rapport som Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har laget på oppdrag fra Miljødirektoratet, som en oppfølging av regjeringens tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord.

Skygge og båtpropeller ødelegger

Båthavner legges ofte i bukter og viker, hvor det er lunt med lite vind og bølger. Dette er også områder som er svært gunstige for ålegrasenger. Ålegrasenger binder karbondioksid, reduserer erosjon og er svært viktige leveområder for fisk og mange andre arter. Ålegrasenger er i sterk nedgang i Oslofjorden, og de fleste som er igjen har fått forverret miljøtilstand de siste 10 årene.

Flytebryggene og båtene skyggelegger bunnen, slik at ålegraset ikke får det lyset det trenger for å vokse. Båtpropeller river ofte med seg ålegrasplanter, og virvler opp bunnen slik at det blir enda dårligere lysforhold for ålegraset. I tillegg kan ålegrasengene forsvinne under byggingen av bryggene.

Kommunenes ansvar

– Fra før vet vi at mer enn to tredeler av landarealet i strandsonen i Indre Oslofjord er privatisert. Det skaper derfor ekstra bekymring at viktig plante- og dyreliv under vann går tapt, og at folk flest sin tilgang til sjøen blir ytterligere redusert ved at så store deler av gruntvannet er beslaglagt av båtbrygger, sier miljødirektør Ellen Hambro.

På 60-tallet var det svært lite omfang av slike brygger, mens brygger i dag dekker et areal på over to kvadratkilometer langs strandsonen i Indre Oslofjord.  I Bærumsbassenget er over 10 prosent av strandsonen gått tapt.  I rapporten anbefaler NIVA at det så raskt som mulig settes en stopp for ytterligere tap av sjøbunn grunnere enn 10 meter i Indre Oslofjord.

– Badegjestene og ålegraset har måttet vike for fritidsbåter og brygger i en fjord som er under stort press. Når en brygge først er opprettet, kommer ofte forespørsler om utvidelse av arealet og mudring av sjøbunnen for å få plass til større båter. Det påligger kommunene et stort ansvar for å stramme inn på tillatelser til å etablere og utvide brygger i strandsonen, sier Ellen Hambro.

Del av Oslofjord-plan

Det kan bli aktuelt for Miljødirektoratet å følge opp med nye undersøkelser, for å se på om flytebrygger svekker vanngjennomstrømmingen i fjorden. En svekket vanngjennomstrømning vil kunne redusere både oksygen i vannet og sirkulasjon av næringsstoffer, som igjen kan ha negativ påvirkning på planter og dyr som lever i vannet.

Regjeringen har en egen tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord. Flere av tiltakene går ut på å hindre utbygging av strandnære arealer. I planen oppfordrer regjeringen kommunene til å unngå inngrep og utbygging, både for å sikre allmenheten tilgang til friluftslivsområder, og for å skåne verdifulle bløtbunnsområder slik som ålegrasenger.