Kullimport: Norske selskaper må være åpne om menneskerettigheter

Framtiden i våre henders rapport «Norges kullimport fra Colombia» dokumenterer at to bedrifter i Norge, Eramet og smelteverket Finnfjord, importerer kull fra Colombia – et land hvor menneskerettigheter brytes systematisk.  

Selskapene nektet først å oppgi hvilke land de importerer kull fra, men etter at vi hadde funnet bevis på selskapenes kobling til landet bekreftet de våre funn. 

De siste to årene har Norge importert over 1,2 millioner tonn kull til bruk i industrien. Over halvparten av kullet kom fra kullgruver i Colombia, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).  

Norske bedrifter importerer store mengder kull, og Norge står på Colombias liste over hovedmottaksland for landets kulleksport.  

Gruvedrift er en høyrisikobransje for menneskerettighetsbrudd, med Colombia som et særlig risikabelt land å handle med. 

Åpenhetsloven runder sitt første år den 1. juli. Loven pålegger større, norskregistrerte selskaper ekstra årvåkenhet og forpliktelser med hensyn til arbeidernes og lokalbefolkningens rettigheter. 

Industrigiganten Elkem vil heller ikke svare på hvor de får kullet sitt fra. De mene opplysningene er forretningssensitive. Det eneste Elkem oppgir, er at kullet kommer fra Europa og «Amerika». Om dette betyr Colombia forblir et åpent spørsmål.  

Framtiden i våre hender har derimot kunnet dokumentere at Elkem importerer andre råstoffer fra dette landet. Elkem skriver til oss at de gjennomfører leverandørbesøk, screener nye leverandører av råvarer, og skal få en tredjepart til å gjennomføre en aktsomhetsvurdering (human rights impact assessment) for å kartlegge sosiale risikofaktorer i verdikjeden. Så lenge vi ikke kjenner til navnet på gruven(e) er heller ikke opplysningene etterprøvbare.  

Eramet mente som Elkem at informasjon om kullimporten er forretningssensitivt. Vi har likevel funnet ut av kullet kommer fra Colombia. Eramet bekreftet til slutt våre undersøkelser, og navnga leverandøren Miner Coque. Disse får igjen levert kull fra flere underleverandører. Miner Coque svarer ikke på våre spørsmål om hvem underleverandørene er, og Eramet trekker på nytt fram forretningshensyn når de nekter å svare på hvor kullet kommer fra lengre ned i leverandørkjeden.  

Eramet sier de har gjennomført omfattende kontroller og undersøkelser av Miner Coque, også i forkant av at selskapet ble valgt som leverandør i 2013, og at det ikke er blitt påvist kritikkverdige forhold. Vi har derimot ikke fått informasjon om hvordan det står til i gruvene. Eramet bidrar til hemmelighold om sine råvarekilder.  Vi vet ikke om kullet kommer fra verstinggruvene i Colombia.  

Det vi vet om de colombianske gruvene som eksporterer kull er slående: 

• De fleste metallurgiske gruvene i Colombia er små, og mye av produksjonen av kull kommer fra små firmaer som driver en lavteknologisk og manuell utvinning. Så godt som hele den metallurgiske kullproduksjonen blir eksportert. 

• Fordi gruvene er mange hundre meter dype, er sikkerheten svært dårlig. Dødsulykker er vanlig, blant annet på grunn av dårlig ventilasjon, gasseksplosjoner og ras. 60 prosent av alle gruveulykker i Colombia skjer i kullgruvene. Det har skjedd dødsulykker i alle de tre metallurgiske gruveområdene norske selskaper har importert kull fra. 

• Mange barn jobber i gruvesektoren i Colombia. Her bruker de farlige verktøy og blir utsatt for giftige gasser og kjemikalier. Fattige barn og kvinner blir ofte betalt i kontanter, og de fleste jobber uten kontrakter. 

Framtiden i våre hender kan dokumentere at det meste av kullet Norge importerer kommer fra Norte de Santander, delstaten hvor det er flest dødsulykker fra gruvedrift. 

Importen av kull fra Colombia har økt de siste årene, og hittil i 2022 er importen på over 638 000 tonn.  

Selskaper i Norge er lovforpliktet til å svare på spørsmål om arbeidsforhold i sine leverandørkjeder. 

Finnfjord smelteverk, som årlig importerer 100.000 tonn kull fra Colombia, får råvaren fra den beryktede Cerrejón-gruven. Dette er en annen type kull enn fra de dype metallurgiske gruvene som er beskrevet over. Kullgruven er Latin-Amerikas største og har lagt flere landsbyer i ruiner. Fordrivelse av urfolk, landran, dumping av farlig avfall, forgiftet drikkevann, sanert matjord og ødelagte fiskemuligheter er menneskerettighetsbruddene vi vet har skjedd der. Det er rapportert om mangel på mat, vann og svært dårlige helse- og sanitærforhold. 

Finnfjord har ikke gjort en selvstendig vurdering av risikoene ved å kjøpe kull som har sin opprinnelse i Cerrejón-gruven, men sier at de støtter seg på sine europeiske leverandører og informasjon på gruveselskapets egne hjemmesider.   

I september 2020 ba flere av FNs menneskerettighetseksperter om stans av gruvedriften i Cerrejón, med henvisning til den alvorlige skaden på miljøet og de negative effektene på helsen og andre rettigheter til urbefolkningen som bor i området. 

En koalisjon av menneskerettighets- og miljøorganisasjoner (GLAN) sendte i 2021 inn en klage til OECD og krevde at Cerrejón-kullprosjektet ble stengt og nedlagt, med påstand om «alvorlige menneskerettighetsbrudd og ødeleggende miljøforurensning» i Cerrejón.  
 
Finnfjord smelteverk skriver til Framtiden i våre hender at kullet fra Cerrejón først skipes til kullkraftprodusenter i Europa som vasker, sikter og preparerer kullet for metallurgisk bruk, og deretter selger det videre. Det er derfor ikke usannsynlig at andre norske bedrifter som importerer kull fra Europa, også får kull som opprinnelig stammer fra gruver i Colombia.