46 prosent av bøndene har allerede gjort tiltak eller lagt konkrete planer når det gjelder bedre bruk av gjødsel og god agronomi, viser undersøkelsen, som er utført av Agri Analyse for Landkreditt. 12 prosent er i gang på området mer klimavennlig og bærekraftig fôring, avl og friskere husdyr.

– Fossilfri oppvarming er det ni prosent som har lagt planer for eller startet opp med. Nesten like mange krysser av for at de er på ballen når det gjelder jorda som karbonlager, sier Ole Laurits Lønnum, konsernsjef i Landkreditt.

Mellom én og tre prosent oppgir at det har skjedd noe på satsningsområdene fossilfri maskinpark, ny klimateknologi og bruk av husdyrgjødsel som råstoff i industrielle biogassanlegg.

Høye mål for utslippskutt

I 2021 stod jordbruket for 9,4 prosent av Norges utslipp av klimagasser, ifølge Miljøstatus, som er et samarbeid mellom flere statlige etater. Jordbruket har en klimaavtale med norske myndigheter der ambisjonen er at det skal kuttes med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2021 til 2030.

Næringen er største kilde til utslipp av metan og lystgass. Det meste av metanutslippene kommer fra dyrenes fordøyelse, mens lystgass i hovedsak kommer fra spredning av gjødsel. Også drivstofforbruket i maskinparken og oppvarmingen av landbruksbygg representerer betydelige utslipp i klimaregnskapet.

– Næringen har laget en klimaplan for avtaleperioden. Planen viser hvordan norsk jordbruk skal kutte klimagasser og øke opptaket av karbon på norske gårder. Ambisjonene for satsingen er høye, og endringene som oppnås over tid skal dokumenteres, sier Kjetil Gran Bergsholm, daglig leder i Landbrukets Klimaselskap SA.

Dette krever store ressurser, og forutsetter velfungerende og forutsigelige ordninger knyttet til finansiering og investeringsstøtte, påpeker Bergsholm.

Gjennombrudd for nytt verktøy

Også utrulling av landbrukets egen klimakalkulator og økt satsing på rådgivning er et eget punkt i næringens klimaplan.

– Kalkulatoren er et verktøy for beregning av utslipp på den enkelte gård, som også gjør det enklere å identifisere forbedringsområder. Hittil har 7500 bønder tatt den i bruk, og i løpet av 2024 tror vi den vil ha fått et definitivt gjennombrudd blant bønder flest, sier Kjetil Gran Bergsholm.

For mange bønder er dette et godt startpunkt for egen innsats, mener Ole Laurits Lønnum i Landkreditt.

– Kalkulatoren legger en ramme for systematikk, dokumentasjon og digitalisering. Det styrker grunnlaget for at klimaomstillingen også kan støttes opp av gode ordninger knyttet til finansiering, banktjenester og forsikring, slik at investeringer i grønn teknologi og produksjon skal lønne seg, sier Lønnum.