Sprengt kapasitet på jernbanen fra Lysaker til Bodø

Det 1290 kilometer lange sporet mellom Lysaker og Bodø lyser rødt på Norges-kartet. Her er det ikke plass til flere avganger verken med folk eller gods. De siste årene har det blitt stadig flere tog på linja. I dag kjører persontogene og godstogene i kø på det som i all hovedsak er milevis med enkeltsporet jernbane. Det fører til lengre reisetid og flere forsinkelser.

– Når det skjer en hendelse som stopper trafikken, får det større konsekvenser i dag enn før. Det så vi senest i går da vi hadde strømproblemer mellom Oslo S og Skøyen. Gårsdagen kan sammenlignes med hvordan det raskt blir kø når en bil får motorstopp i rushtiden. Forskjellen er at 95 prosent av det norske jernbanenettet er enkeltsporet, sier Kristina Bolstad Picard, kommunikasjonssjef for Drift og teknologi i Bane NOR.

I tillegg går mange banestrekninger gjennom ett punkt: Oslo S. Det betyr at en feil her raskt forplanter seg til mange persontog og godstog som blir kjørende i kø til og fra hovedstaden.

– Onsdag skapte det store problemer for de reisende, og det er vi lei oss for, sier Bolstad Picard.

Røde og oransje strekninger

Røde strekninger med sprengt kapasitet:

• Lysaker-Oslo S-Trondheim  
• Trondheim-Bodø
• Oslo S-Kongsvinger
  
  

Oransje strekninger som nærmer seg fulle:

• Stavanger-Egersund
• Drammen-Kongsberg
• Oslo S-Roa, på Gjøvikbanen

Mil etter mil med enkeltspor

Til tross for flere utbygginger av dobbeltspor de siste årene, er fortsatt det aller meste av landets 4200 kilometer med skinnegang enkeltsporet. Her kan ikke tog kjøre forbi hverandre. Raske passasjertog kan ikke passere tregere godstog. Det kan kun gjøres inne på stasjoner med flere spor, eller der det er bygget kryssingsspor, som er en kort strekning med dobbeltspor.

– De senere årene har vi hatt en sterk økning i antall avganger med persontog og mer godstrafikk på jernbanen. Det er viktig for klimaet og samfunnet at mer transport flyttes fra veiene til skinnegangen. Men paradoksalt nok gjør det også togtilbudet mindre pålitelig fordi forsinkelsene øker, sier Bolstad Picard.

Enkel og kostbar løsning

Sprengt kapasitet gjør at vi må si nei til flere togselskap som ønsker å frakte flere passasjerer og mer gods på bane. Andre selskaper prøver ikke engang å søke om flere avganger – fordi de vet at det ikke lar seg gjøre.

– Det er synd. Vi skulle gjerne hatt mye større kapasitet til grønn, utslippsfri og energibesparende transport på skinner, sier Bolstad Picard.

I mange år har vedlikehold av dagens jernbane stått øverst på Bane NORs agenda. Det er fordi vi ønsker å fornye og modernisere, slik at vi kan styrke togtilbudet og redusere forsinkelser og innstilte avganger. Likevel slites den gamle infrastrukturen ned raskere enn vi klarer å vedlikeholde den, fordi trafikkmengden har økt. Jernbanen har et mål om at 90 prosent av alle avganger med persontogene skal være punktlige.

– Det målet er ikke lenger realistisk. Selv på dager der vi ikke har uvær eller feil i trafikken er punktligheten under målet på strekningene med sprengt kapasitet. Grunnen er køkjøringen, sier kommunikasjonssjefen.

Bane NOR planlegger og gjennomfører mange tiltak for å styrke infrastrukturen, men hvis politikerne ønsker et skikkelig kapasitetsløft er løsningen enkel, men kostbar:  

– Da må det satses på en større utbygging av kryssingsspor, og særlig på strekningene som i dag er sprengt. Det må kombineres med mer vedlikehold av våre gamle, enkeltsporede strekninger, sier hun.

Jobber for en bærekraftig fremtid

I Hurdalsplattformen har regjeringen adressert akkurat disse utfordringene. Her heter det at vi skal «bygge flere kryssingsspor og dobbelsporparseller og utbedre flaskehalser for å få bedre hyppighet og regularitet på togtilbudet mellom landsdelene».  

– Det er viktig at vi nå fortsetter å fornye og modernisere jernbanen. Vi vet at transportsektoren står for over 30 prosent av alle klimagassutslippene i Norge. Av disse utslippene kommer 0,1 prosent fra jernbanen. Å satse på tog, er å satse på en bærekraftig fremtid, sier Bolstad Picard.