Med utgangspunkt i tre omfattende kartleggingsundersøkelser med til sammen 60.000 elever har forskere på Høgskolen i Innlandet studert hvilken betydning foreldrenes utdanningsnivå har for elevenes læring over tid i skolen.

– Når elever med foreldre med lav utdanning begynner på skolen, ligger de to år bak sine medelever som har foreldre med høy utdanning i skolefaglig utvikling. Når de går ut av grunnskolen, har forskjellen økt til tre år, forteller pedagogikkprofessor Thomas Nordahl.

Det er få studier som har fulgt elevene gjennom hele skolegangen for å se om disse forskjellene øker eller minsker over tid.

Resultatene av denne forskningen er nå publisert i tidsskriftet Paideia (se vedlegg). 

En skole for alle?

En skole der alle elever har de samme mulighetene er et grunnleggende prinsipp i Norge.

– Det er derfor vi har 10-årig grunnskole, at alle blir undervist etter de samme lærerplanene, går i de samme skolene og møter de samme lærerne, sier hovedforfatteren av den publiserte artikkelen, Thomas Nordahl.

I tillegg er det innført og satt i verk en rekke universelle tiltak for å redusere sosial ulikhet mellom elever som leksehjelp, skolefritidsordning, utvidet skoledag, tidlig innsats, rett til ekstra støtte og økt lærertetthet.

Tross dette øker altså forskjellene mellom elevene betydelig. Nordahl mener grunnen er at vi har et skolevesen som reproduserer og øker sosiale ulikheter.

– Skolen er i seg selv bedre tilrettelagt for elever med foreldre med høy utdanning. De har med seg kunnskap, ferdigheter og verdier som skolen verdsetter. De vil mestre skolen bedre, få mer positiv oppmerksomhet og være flinkere til å be om hjelp.

Et eksempel Nordahl peker på er teoretiseringen som skolen har gått igjennom. Han mener den passer bedre elevene med foreldre med høy utdanning.

– I tillegg mener jeg at privilegerte foreldre utnytter universelle goder i skolen bedre enn de som har et annet utgangspunkt, forteller han. 

Politikerne må på banen

Pedagogikkprofessoren på Høgskolen i Innlandet har et stort hjerte for de elevene som ikke fikser skolen godt nok, og hans siste undersøkelse gjør at han nå roper varsko. 

– Disse tallene viser at skolen ikke kan sees som likeverdig og rettferdig. De universelle tiltakene for å redusere sosial ulikhet virker ikke i samsvar med intensjonen, sier Nordahl.

– Hvorfor hjelper ikke de tiltakene norsk skole har innført for å utjevne sosial ulikhet?

– Det er fordi disse hjelpemidlene ikke er sterke nok. Vi tror at de virker, men har ikke noe dokumentasjon på at de virker.

Nordahl har en klar formening om hva som skal til.

­– Det vi vet er at du må starte tidlig. Barnehagen og første del av grunnskolen blir helt essensielt. Universelle goder er ikke svaret. Du må sette inn systematisk ekstra hjelp til de som har utfordringer, forteller han.

Nordahl sier forskning viser at denne hjelpen må settes inn uten at det skal ha preg av spesialundervisning, eller at elever tas ut av klasserommene.

– I stor grad er det politikerne som må ta tak i dette for her er det snakk om å omfordele, endre på innholdet og øke kvaliteten i skolen og barnehagen. Dette vil koste penger, sier professoren i pedagogikk på Høgskolen i Innlandet, Thomas Nordahl.