OsloMet

Kvinner med lav sosioøkonomisk status hadde dårligere fødselsopplevelser

Del
Forskere har undersøkt hvordan faktorer som utdanning, inntekt og sivilstatus virket inn på deres opplevelse av fødselen.
Portrettbilde av Kjetil van der Wel og Carina Vedeler. Foto: Pål Arne Kvalnes, OsloMet.
Portrettbilde av Kjetil van der Wel og Carina Vedeler. Foto: Pål Arne Kvalnes, OsloMet.

Forskerne Carina Vedeler og Kjetil van der Wel har jobbet med den norske delen av den internasjonale undersøkelsen Babies Born Better Survey.

Vedeler og van der Wel har i undersøkelsen brukt data fra 8 317 kvinner. Blant disse har 917 rapportert om negative fødselserfaringer, og blant disse er det en sterk overvekt av kvinner med lav sosioøkonomisk status.

– En dårlig fødselsopplevelse kan få mange ulike konsekvenser. Det kan påvirke ønsket om flere barn, noen kan utsette neste fødsel, få fødselsangst, ønske keisersnitt ved neste fødsel, utvikle fødselsdepresjon eller oppleve vanskeligheter i overgangen til å bli foreldre. Opplevelser knyttet til fødsel setter dype spor i kvinners liv, sier Vedeler.

Sosioøkonomisk status
Sosioøkonomisk status refererer til en ulik tilgang til ressurser i den sosiale fordelingen av goder og byrder. Eksempelvis inngår utdanningsnivå, inntekt og arbeidsledighet i en persons sosioøkonomiske status.

Personer i lavere sosiale lag har dårligere forutsetninger for å benytte seg av ulike offentlige tjenester

Og ettersom forskerne har funnet en overvekt av kvinner med lav sosioøkonomisk status blant de med negative erfaringer vil også ettervirkningene slå skjevt ut.

– Fødselsopplevelsen har innvirkning på helse på kort og lang sikt, ikke bare for mor, men også for barnet. Når vi ser at risikoen for slike dårlige opplevelser er skjevfordelt mellom ulike grupper, gir det grunn til å anta at de spiller en rolle for reproduksjon av sosial ulikhet mellom generasjonene, sier van der Wel.

Van der Wel legger til at om man skal utjevne disse uønskede forskjellene mellom ulike sosiale grupper, er det viktig å tenke på at de også har ulike behov for oppfølging.

– Personer i høyere sosioøkonomiske lag vil ofte lettere ta til seg relevant informasjon og gjøre sine ønsker gjeldende. De har generelt mer overskudd, mentalt og fysiologisk. Personer i lavere sosiale lag samlet sett er utsatt for mer usunt kronisk stress og har dårligere forutsetninger for å benytte seg av ulike offentlige tjenester, sier han.

Dette har forskerne sett på: 

  • hvor de er født
  • sivilstatus
  • utdanningsnivå
  • arbeidsledighet
  • studentstatus
  • subjektiv levestandard (hva kvinnene selv rapporterte)

Dette opplever kvinnene som negativt

– Undersøkelsen viser at det er mange som ikke føler de blir møtt på en god måte og ikke får den støtten og omsorgen de trenger, sier Vedeler.

De opplever at de ikke får den støtten og omsorgen de trenger både i møte med enkelte helsepersonell og gjennom organiseringen av fødetilbudet.

– Kvinnene forteller at de ikke blir sett og hørt og at det er for lite tid til omsorg. Noen kvinner opplever at de føler at de er på et samlebånd, at det er travelt og få ressurser. Andre kan føle at de blir møtt med lite omsorg og forståelse, og at deres følelsesmessige behov ikke blir tatt hensyn til, sier Vedeler.

Å bli atskilt fra barnet sitt når det er på nyfødtintensiv kan også gjøre at kvinnen har behov for ekstra oppfølging.

– Noen kvinner beskriver det som en stor påkjenning dersom de blir atskilt fra barnet. Disse kvinnene har behov for ekstra omsorg, sier Vedeler.

Noen kvinner beskrev hvordan de ble atskilt fra barnet sitt uten at det kom noen og spurte hvordan de hadde det.

Denne studien viser at arbeidsledighet og selvrapportert levestandard kan ha betydning for kvinnens fødselsopplevelse

– Slike erfaringer kan innvirke sterkt på selvfølelsen og får en til å føle seg ekstra sårbar, forteller Vedeler.

Alle indikatorene som henger sammen med lav sosial status hadde en sammenheng med en negativ opplevelse av fødselen.

– Denne studien viser at arbeidsledighet og selvrapportert levestandard kan ha betydning for kvinnens fødselsopplevelse. Det kan tyde på at økonomisk usikkerhet og stress kan ha mye å si for økt sårbarhet, sier Vedeler.

Bakgrunnen til kvinnene kan ha noe å si for hvordan de kommuniserer med helsepersonellet.

– Utdanning er en av indikatorene som inngår i den sosioøkonomiske statusen. Og det kan jo tenkes at helsepersonell synes det er enklere å kommunisere med en som er likere seg selv, sier van der Wel.

Høyere utdanning kan bety at kvinnene oppsøker informasjon i forkant og kan ha lettere for å forstå hva som skjer underveis, mener han.

– De kan også ha større trygghet i å kommunisere hva som er sitt behov i situasjonen, sier van der Wel.

Levestandard og sivilstatus gir utslag

Levestandard i seg selv er en av indikatorene som har sterkest innvirkning på fødselsopplevelsen.

– Hvorvidt du opplever å ha høy eller lav levestandard er den indikatoren som har sterkest innvirkning, ved siden av hvorvidt du er singel, sier Vedeler.

Og det at kvinnen er i et forhold eller har med seg en partner på fødselen kan være en stor ressurs.

– Vi vet at det å få barn alene er en sårbarhetsfaktor, sier Vedeler.

– Sivilstatus kan være betegnende for tilgjengelige sosiale ressurser, sier van der Wel.

Hvilken livsfase kvinnene var i hadde også en innvirkning på fødselsopplevelsen.

– For eksempel rapporterte studenter oftere om negative fødselsopplevelser enn andre, sier Vedeler.

Nyetablerte har det oftere trangere økonomisk og er dermed mer sårbare enn andre mer bedre økonomi.

– Hvis du opplever din materielle situasjon som trang har du også med deg stress inn i fødselssituasjonen, som i seg selv er en stor påkjenning. Det er sannsynlig at økonomisk stress og usikkerhet kan gjøre fødende mer sårbare for dårlige erfaringer, sier van der Wel.

Skal gi det samme tilbudet til alle

– Helsepersonell skal gi den samme tjenesten til alle kvinner på en fødeavdeling. Jeg tror det er viktig med en bevisstgjøring om at man ikke nødvendigvis møter alle likt, selv om man ønsker det, sier Vedeler.

Hun understreker at de ikke har sett på hvordan helsepersonellet faktisk møter kvinnene.

– Vi vet jo ikke om helsepersonellet møter kvinnene forskjellig. Det vi har undersøkt er kvinnenes erfaringer. Vi må gjøre videre undersøkelser for å vite mer, sier hun.

Men undersøkelsen viser at det er en forskjell i hvordan kvinnene opplever at de blir møtt.

– Det kan hende at kvinnene møtes likt av helsepersonellet, men har behov for å møtes ulikt. Lav sosioøkonomisk status kan bety høyere sårbarhet og mer behov for oppfølging. Det kan være en plausibel forklaring, sier van der Wel.

– Kvinnene kan ha behov for en mer individuelt tilpasset oppfølging, legger Vedeler til.

Les mer om undersøkelsen (sciencedirect.com).

Nøkkelord

Kontakter

Kontakt forskerne direkte:
Carina Vedeler: https://www.oslomet.no/om/ansatt/calian/
Kjetil van der Wel: https://www.oslomet.no/om/ansatt/kjetva/

Pål Arne KvalnesKommunikasjonsrådgiverOsloMet, kommunikasjon

Jobber med kommunikasjon for fakultet for samfunnsvitenskap, Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI), Forskningssenter for digitalisering av offentlige tjenester og sosialt medborgerskap (CEDIC), Diversity Studies Centre Oslo (DISCO) og Storbybarn ved OsloMet.

Tel:48218696palkva@oslomet.no

Bilder

Portrettbilde av Kjetil van der Wel og Carina Vedeler. Foto: Pål Arne Kvalnes, OsloMet.
Portrettbilde av Kjetil van der Wel og Carina Vedeler. Foto: Pål Arne Kvalnes, OsloMet.
Last ned bilde

Om OsloMet

OsloMet
OsloMet
Postboks 4, St. Olavs plass
0130 Oslo

67 23 50 00http://www.oslomet.no

OsloMet – storbyuniversitetet har cirka 22.000 studenter og 2.600 ansatte, og har studier i Pilestredet og på Kjeller.

OsloMet tilbyr et bredt spekter av høyere utdanning innen profesjonsrettede studier i Norge.

OsloMet er også en ledende leverandør av forskningsbasert kunnskap for velferdssamfunnet.

Følg pressemeldinger fra OsloMet

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra OsloMet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra OsloMet

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom