Ny studie: Ferske jegere trenger støtte

Hvert år er det omtrent 10.000 mennesker som tar jegerprøven her i landet. Likevel er det ikke alle som blir aktive jaktutøvere. Det finnes få studier i Norge som forklarer dette frafallet, men desto flere spekulasjoner. Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) har satt NINA på saken for å finne ut hvorfor.

Hvem, hva, hvorfor?

Forskere ved NINA sendte en digital spørreundersøkelse til personer som har tatt jegerprøven, men ikke løst jegeravgift de påfølgende årene etter avlagt jegerprøveeksamen. En tilsvarende undersøkelse for å avdekke hvilke barrierer som hindrer ferske jegere i å jakte ble gjort i 2007. Dermed kunne forskerne også sammenligne resultatene og se hvordan bildet har endret seg de siste 15 årene. Andelen jegere som deltok på en eller flere former for jakt i Norge har avtatt noe.

Informasjon, opplæringskurs og våpen

Ifølge Oddgeir Andersen, en av forskerne som står bak begge studiene, gjaldt mange av de samme tendensene som i 2007, men noen forhold har endret seg.

- Tilgang til våpen var en tydeligere barriere nå enn tidligere. Dette kan ha sammenheng med strengere krav til oppbevaring av våpen, slik at det ikke er like enkelt å oppbevare våpen dersom du for eksempel er student og reiser vekk fra hjemmet.

Han og kollega Yosra Zouhar anbefaler å fortsette med satsingen på opplærings- og introjakt og mentorordninger, noe som etterlyses blant respondentene. Samtidig foreslår han en ordning hvor ferske jegere kan låne våpen i forbindelse med opplæringsjakt og skytekurs. Dette bør annonseres i forbindelse med tilbud om opplæringsjakt, slik at tilgang til våpen ikke blir et hinder for å komme seg ut på jakt.

Mange føler dessuten på en usikkerhet for å jakte. Praktisk jaktopplæring etter selve jegerprøven vil kunne gjøre de nye jegerne tryggere på jakt, og overkomme barrieren for å dra på jakt selv.

I tillegg etterspør respondentene informasjon om hvor man kan jakte eller hvordan man søker seg inn på et jaktlag.  

- Ikke alle vet hvordan man kan komme seg inn på et jaktlag og helt generelt hvordan man starter å jakte etter avlagt jegerprøve. Her trengs det bedre informasjon i etterkant av avlagt jegerprøve, sier Zouhar.

Kvinner inspireres av kvinner

NJFF har fokus på å rekruttere og opprettholde aktive kvinnelige jegere. I studien så forskerne derfor også spesifikt på hvilke barrierer som forhindrer kvinner i å bli aktive jegere.

- Kvinner er ikke like opptatt av at det arrangeres egne kvinneaktiviteter som vi så i 2007. Kvinnelige rollemodeller i jaktmiljøet er en langt viktigere motivasjonsfaktor, forteller Andersen.

Analysene viser at kvinner i større grad enn menn har behov for kunnskap om jakt og våpen, og for oppfølging etter jegerprøveeksamen.

Mat som motivasjon

Deltakerne i undersøkelsen blir også spurt om hvilken motivasjon de hadde for å ta jegerprøven. I forhold til den forrige undersøkelsen, er motivasjonen «mulighet til å skaffe meg viltkjøtt» den som går mest frem.

Også det sosiale vektlegges ved at en stor motivasjon for å avlegge jegerprøven, var at familie og venner går på jakt. Man ser også en økende interesse for storviltjakt, selv om småviltjakta fremdeles er det mest populære hos de som har avlagt jegerprøven.

Enkelte barrierer blir vi ikke kvitt

Espen Farstad, informasjonssjef i NJFF, leser studien med interesse. Han mener at enkelte barrierer for å bli jeger, er både nyttige og ønskelige.

- Man skal ikke ta lett på det å jakte. Det er en utdannelse man må gjennom som blant annet innebærer å håndtere våpen og ta gode vurderinger for å kunne utøve jakt så humant som mulig, påpeker han.

NJFF ønsker ikke at det lettes på kravene på hverken jegerkurset, eksamenen eller politiets vurderinger for å gi våpentillatelse.

- Det er likevel viktig at steget fra utdannelsen til å bli en trygg jeger ikke blir så høy at noen gir opp underveis. Heldigvis har NJFF tilbud om kurs og introjakter over hele landet, og disse må vi gjøre enda mer synlige og tilgjengelige, føyer Farstad til.

 

Slik blir du jeger:

For å jakte i Norge, må du først avlegge jegerprøven. Etter bestått jegerprøve blir du registrert i Jegerregisteret. Personer som står i jegerregisteret, får tilsendt jegeravgiften hvert år og jeger-avgiften må være betalt før du kan gå på jakt i Norge.

Alle som har løst jegeravgift skal rapportere til Statistisk sentralbyrå (SSB) hva de har jaktet på og hvor mye vilt som er felt.

Har du ikke betalt jegeravgiften tre år på rad blir du klassifisert som passiv jeger, og får ikke lenger automatisk tilsendt jegeravgiften i forkant av jaktårets begynnelse.

Les rapporten:Rekruttering til jakt 2023. En studie av passive jegere etter avlagt jegerprøve.

Studien er finansiert av Miljødirektoratet.

Kontakt NINA:
Yosra Zouhar
Oddgeir Andersen