Miljøinnsatsen i jordbruket intensiveres
I 2022 ble det gitt 785 mill. kroner i regionale miljøtilskudd til jordbruket. Tiltak for å redusere klimagassutslipp til luft, hindre avrenning til vann og skjøtte kulturlandskap har størst omfang. Det gjennomføres flest miljøtiltak i Viken og Innlandet.

Bærekraftig jordbruk med lavere klimagassutslipp er målet når det gis regionale miljøtilskudd til jordbruksnæringen. Tiltakene skal sikre at vi tar vare på de positive miljøverdiene, samtidig som de negative effektene blir minst mulig. Fra starten i 2005 er bevilgningene til regionale miljøtiltak mer en doblet. Samtidig har ordningen blitt mer målrettet og spisset – med mer presise krav og kriterier for tilskudd.
Viken og Innlandet størst oppslutning
Oppslutningen om ordningen varierer mellom fylkene. Viken er fylket der det blir gjennomført miljøtiltak på flest gårder, Innlandet følger tett på, her har det vært en sterk økning siste år. Møre og Romsdal og i Nordland er fylkene der færrest benytter seg av regionale miljøtilskudd er. -Forskjellene gjenspeiler i hvilken grad de ulike ordningene treffer miljøutfordringer i de ulike fylkene, sier Bjørn Huso, fagdirektør i Landbruksdirektoratet.
− De siste årene har vi sett en oppgang i vannmiljøtiltak, særlig i kornområdene på det sentrale Østlandet, kommenterer Bjørn Huso. Det har nok sammenheng med økt oppmerksomhet rundt miljøutfordringene i Oslofjorden. Viken har innført nye regionale vannmiljøkrav fra 2023, dette er også til vurdering i Innlandet, Vestfold og Telemark.
Viktige vannmiljøtiltak er å la åkeren ligge urørt over vinteren, uten jordarbeiding om høsten eller å sørge for at det er et plantedekke i form av fangvekster som beskytter jordoverflata mot erosjon og som holder tilbake næringsstoffer i jorda. Vi ser også en betydelig økning i bruken av miljøvennlige metoder for spredning av husdyrgjødsel.
− Klimarådgivning kom inn som eget tiltak i 2021 og vi ser en sterk økning i antall foretak som søker, sier Huso. Det forventes økende oppslutning om dette tiltaket fremover.
Størrelsen på gården har betydning
21250 foretak gjennomførte ett eller flere miljøtiltak de søkte tilskudd for i 2022. Oppslutningen øker jevnt med størrelsen på gården/foretaket. Størst er oppslutningen blant kornprodusenter, som i gjennomsnitt har større areal enn husdyrprodusenter. − Store foretak har gjerne bedre økonomisk handlingsrom til å gjennomføre kostnadskrevende tiltak, som for eksempel å investere i utstyr for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. På mindre foretak kan interessen for å gjøre miljøtiltak være lavere fordi inntektskilder utenom jordbruket er viktigere, kommenterer Huso.
Les mer om regionale miljøtilskudd og se statistikken på Landbruksdirektoratets nettsider
Nøkkelord
Kontakter
Bjørn HusoLandbruksdirektoratet / Avdeling ressurs og areal
Tel:+47 97976649bjorn.huso@landbruksdirektoratet.noFølg pressemeldinger fra Landbruksdirektoratet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Landbruksdirektoratet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Landbruksdirektoratet
Høysesong for norske nypoteter30.6.2025 13:45:43 CEST | Pressemelding
Sesongen for norske nypoteter i full gang, og framover vil det være dem man finner mest av i butikkhyllene. Det har vært god tilgang på lagringspotet, og lite behov for import. Det er nulltoll på lagringspotet og ordinær toll på nypotet.
Derfor er vern av reindriftens arealer viktig25.6.2025 09:30:32 CEST | Pressemelding
Som en arealkrevende næring utfordres reindriften stadig av nye arealinngrep og endret arealbruk.
Risikoen for barkbilleangrep er lav – men tørke kan snu situasjonen18.6.2025 11:47:34 CEST | Pressemelding
Samlede fangstnivåer for stor granbarkbille i Norge hittil i år er svært lave mange steder. I første fangstperiode var det mange kommuner som registrerte høye fangstnivå, men dette skyldes trolig at mange biller fløy tidlig på grunn av det varme været på Sør- og Østlandet i vår.
Aldri før har så lite dyrka jord blitt omdisponert16.6.2025 09:52:56 CEST | Pressemelding
Omdisponeringen av dyrka jord fortsetter å falle, og i 2024 ble det satt ny bunnrekord i positiv forstand - den er nå på laveste nivå siden målingene startet i 1967. Bare 2 499 dekar dyrka jord ble i fjor omdisponert til andre formål enn landbruk.
Kan reinkjøtt få samme status som champagne?30.5.2025 09:00:28 CEST | Pressemelding
Reinkjøtt som beskyttet merkevare og sunn mat var blant temaene på Reinkjøttkonferansen 2025 som ble avholdt i Tromsø.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom