Likestillingen blomstrer på Handelshøyskolen i Bergen

Av: Kristin Aukland, Kifinfo

Med handlingsplan for likestilling i 2020 fikk Norges Handelshøyskole (NHH) en likestillingspott med en årlig utlysning.

– Likestillingsmidlene har ført til et større engasjement nedenfra og opp, sier likestillingsrådgiver Ingebjørg Tyssedal.

Tyssedal forteller om en ny giv i hele organisasjonen. Hele fem av seks institutter har mannlige forskere i flertall, og i 2021 ble det opprettet en strategisk gruppe for få flere kvinner i vitenskapelige stillinger. Gruppas arbeid førte blant annet til en revidert handlingsplan for likestilling. Planen ble vedtatt i styret i 2022, og resulterte i at man opprettet et likestillingsteam.

Vil styrke egen posisjon

I år har to ulike prosjekter fått penger, forteller likestillingsrådgiveren: Closing the Circle (CiC) og Moving beyond balance: Achieving gender equality in the NHH workplace. Begge prosjektene med rundt halvannet års varighet.

– Vi håper dette bidrar til flere treffsikre tiltak i miljøene, sier Tyssedal.

– Hvordan skiller NHHs likestillingsutfordringer seg fra andre?

– Hos oss handler det primært om kjønnslikestilling i vitenskapelige stillinger. Det handler rett og slett om å få flere kvinner inn og å arbeide langsiktig med å endre kulturen ved institusjonen for å skape en mer inkluderende og mangfoldig kultur. Vi har ikke så store forskjeller mellom fagene som flere av de andre Institusjonene. Her er det bare ett institutt med kvinneflertall, de andre fem har flest mannlige forskere, sier Tyssedal.

– I fjor viste statistikken bare 17 prosent kvinnelige professorer ved NHH, men målet vårt er minst 40 prosent av hvert kjønn.

I en internasjonal forskningsverden, med mange internasjonale stipendiater og postdoktorer, og stor konkurranse om de beste, kan det være utfordrende å fremme tiltak om kjønnslikestilling forteller Tyssedal.

– For forskere står kvalifikasjonsprinsippet sentralt, og noen tolker likestillingstiltak som at det ikke er den best kvalifiserte som er valgt. Kanskje er dette i større grad tilfelle blant utenlandske enn blant norske forskere.

– Men tiltak som kvalifiseringsstipend er tvert imot statushevende tiltak som skal utjevne ulikhet som har vært i systemet, sier Tyssedal og utdyper:

– Det kan for eksempel være å korrigere for en merbelastning for kvinnelige forskere fordi de må sitte i flere komiteer og bruker mer tid på slikt arbeid – noe som igjen er en konsekvens av at de er i mindretall.

NHH skal bli bedre på likestilling for å styrke sin posisjon nasjonalt og internasjonalt, skriver de på sine nettsider. Det kan Malin Arve, som er prorektor for forskning og ansvarlig for et av NHHs nyeste likestillingstiltak, bekrefte.

Målet med CiC er å profilere kvinnelige forskere ved NHH, i første rekke internt, men på sikt også eksternt, forteller hun.

Les om kvalifiseringsstipend og andre tiltak

– Jeg har alltid tenkt at jeg er internasjonal

Malin Arve er opptatt av mer enn likestilling mellom kvinner og menn, og mener at mangfold er mer dekkende for det hun jobber for.

– Jeg tenker ikke i bokser, om man for eksempel er norsk eller utenlandsk forsker. Det er mange norske som også er internasjonale. De samarbeider med utenlandske forskere, har nettverk utenfor Norge og tar utdanning eller forsker i perioder utenfor Norge, sier hun.

– Jeg har utenlandske foreldre og har vokst opp i Norge. Videregående skole fra Norge og høyere utdanning fra Frankrike. Jeg har alltid tenkt at jeg er internasjonal.

Les saken hos Kifinfo