Det må igangsettes langsiktig og målrettet innsats for å styrke lesegleden

PIRLS-undersøkelsen som i dag ble lagt frem er en kilde til bekymring. Den viser en markant nedgang i norske tiåringers leseprestasjoner. Sammenlignet med 2016 er resultatene svakere i alle de nordiske landene, men nedgangen er størst i Norge. 

Det bekymrer Skolelederforbundet at norske tiåringer oppgir lavest leseglede av samtlige land i undersøkelsen, og at 1 av 5 norske elever på 5. trinn har svake leseferdigheter. 

– Det å få alle barn til å bli glade i å lese er noe av det viktigste vi kan gjøre for å skape mestring, forståelse og deltagelse i skole og barnehage. Bøkene tar oss med til nye verdener, og gir oss videre perspektiv på oss selv og verden. De er med på å bygge demokratiet. Er du ikke en god leser, mister du mestring og læring, sier forbundsleder Stig Johannessen fra Skolelederforbundet. 

Denne undersøkelsen kommer i tillegg til Pisaundersøkelsen 2018, som viser at hver fjerde gutt på 15 år leser kritisk dårlig. 

– Det må satses mye på lesing i årene som kommer, og det må starte tidlig. Lesegleden skapes i barnehagene. Derfra må den følges opp med spennende og god litteratur tilpasset barnets interesser og ferdigheter. Det å bli glad i å lese tar tid, og det må være tid og rom for lesing.  

Skolelederforbundet forventer en storstilt, målrettet og langsiktig satsning på lesing i Norge. 

– Det er bra at regjeringen satser på skolebibliotek og nye læremidler. Det er også avgjørende at vi bygger opp støtteapparatet rundt barna og motiverer dem som trenger det mest. PIRLS viser at det er en klar sammenheng mellom sosioøkonomisk status og leseprestasjoner. Skolen greier ikke å utjevne sosiale forskjeller når det gjelder lesing. satsningen på lesing og andre grunnleggende ferdigheter må være helhetlig og varig. Små tilskudd, korte satsninger og midler til prosjekter, sikrer ikke helhet og sammenheng i opplæringen. Det betyr at vi må sette inn sterkere tiltak og styrke laget rundt barna, avslutter Johannessen.