Opplæringslov for fortsatt mobbing, middelmådighet og mistrivsel

Alle som er opptatt av skole har sett Ungdata- og elevundersøkelsene. De peker i en retning ingen ønsker, med elever som mistrives, gruer seg til å gå på skolen og kjeder seg. Og slik har det faktisk vært en stund. Likevel har ikke ny opplæringslov satt mål for seg til å finne mer effektive verktøy for å gi barna et bedre skolemiljø. Det ligger enorme ressursbesparelser og samfunnsnytte i å jobbe mer målrettet og parallelt med både psykososialt og faglig skolemiljø. Det er forunderlig hvor liten vekt som blir lagt på dette i debatten om morgendagens skole.

Psykososialt overtramp

Forslaget til ny lov (§12-6) innebærer blant annet at Stats­forvalter nå skal avvise skolemiljøsaker dersom eleven ikke lenger går på den aktuelle skolen. Sitat fra Prop.57 L s.261:

"Endringane som blir foreslått i myndet statsforvaltaren har til å handheva plikta til å sikre eit trygt og godt psykososialt skolemiljø, har til felles at dei søkjer å gjere ordninga meir effektiv. Målet er å hjelpe eleven til å få det betre framover, ikkje å fastslå historiske lovbrot".

Begrunnelsen er altså å gjøre ordningen mer effektiv, ikke å redusere omfanget av dårlige skolemiljøer. Slik vi forstår det vil konsekvensen av dette være at færre saker klages inn for Statsforvalteren og skolene vil dermed gå glipp av viktig informasjon og læring. Vi mener at dette med sikkerhet vil føre til at mobbetallene forblir høye. Elever som bytter skole, gjør det jo fordi skolen ikke har lyktes. Det er i disse sakene at skolene har mest å lære. Avvisning på grunnlag av skolebytte er rett og slett strutsepolitikk.

En annen viktig konsekvens er at eleven ikke får hjelp til å bearbeide erfaringene. En slik manglende offentlig interesse for elevens skolemiljø utgjør i seg selv en krenkelse av eleven. Vi siterer Sivilombudsmannens uttalelse i 2013:

"Valget om å bytte skole vil i en slik situasjon normalt ha sammenheng med elevens opplevelse av det psykososiale miljøet ved sin tidligere skole, og det vil da virke støtende om ikke de forhold som førte til skolebyttet, skulle være underlagt klagebehandling."

Det blir dobbelt vondt for elev og foreldre at dette skjer til tross for stor interesse og gode intensjoner i den offentlige debatten. Dette er alvorlig.

Ufullstendig spesifisering av Aktivitetsplikten

Lovforslaget er heller ikke godt nok i forhold til krav om høring av elevene i skolemiljøsaker. Reglene i dagens lov om høring av elevene og prinsippet om elevens beste i skolemiljø­saker er ikke videreført. At dette kravet ikke kan leses direkte fra paragrafen som omhandler “aktivitetsplikten” (§ 12-4), er særdeles uheldig. En forsvarlig håndtering i skolemiljøsaker vil da kreve at brukeren forholder seg til flere bestemmelser i loven, spesielt kapittel 10. Slik paragrafen er foreslått utformet, fremstår den som en fullstendig beskrivelse av tiltaksplanen, noe som kan villede brukeren av loven.

Det står heller ingenting om PPT sin rolle i trivsels- og læringsmiljøsaker. Det er svært underlig at ikke den andre P’en i tjenestens mandat får komme til nytte i slike saker.

Hullene i ordningen

Det er flere 'hull' i loven når det gjelder håndteringen av skolemiljøsaker. Ett dreier seg om innholdsmessig vurdering. Loven (§ 12-6) setter strengt tatt bare krav til at Statsforvalter skal se til at saksbehandlingen teknisk sett inneholder de leddene som aktivitetsplikten definerer. Noen statsforvaltere kan dermed velge å ta stilling til om skolens planer har potensial til å løse saken, men de kan vel så gjerne utelate en slik evaluering. Dette hullet må tettes dersom vi skal få trivselskurvene til å gå oppover.

Vonde erfaringer i skolen er en realitet for mange barn. Det kan også være ytre omstendigheter som gjør elever særskilt sårbare, som andre traumatiske livsopplevelser, alvorlig sykdom og lignende. Og i likhet med elever som skiller seg fra flertallet på andre måter, er også evnerike elever sårbare for både faglig og sosialt utenforskap. Dessverre er mange ikke klar over dette.

Verken nåværende lov eller det nye forslaget vil hjelpe elever som har slike behov. Derfor vil det være tilfeldig hvordan de blir møtt i skolen. Lykkelige barn har utarbeidet et forslag til en ny paragraf som kan fylle denne svakheten i både dagens lov og det foreslåtte lovverket.

Faglig middelmådighet

Ungdata- og elevundersøkelsene er også høyst relevant som bakgrunn for en annen sterk bekymring: Den nye opplæringsloven mister enkeltelever av syne ved at flest mulig skal treffes av det som kalles ‘den ordinære undervisningen’. Dette styrer i enda større grad enn før mot en skole som idealiserer at ytre, pålagte normer (les: kompetansemålene) settes i sentrum. Dette er usunt for det psykososiale miljøet, blant annet fordi det blir så definert at noen passer inn i skolemalen – og andre ikke. Lykkelige barn mener årsaken er at elevene i altfor stor grad behandles som objekter som er gjenstand for undervisning. Ny opplæringslov drar dette enda lengre vekk fra Barnekonvensjonen: Barn har rett til å være i sentrum av sin utdannelsesprosess.

Også dagens opplæringslov mangler Barnekonvensjonens forutsetning om at barnet skal være i sentrum. Vi har forpliktet oss til barnets individuelle og subjektive rett til en bestemt kvalitet på utdannelsen. Formålet skal være å utvikle barnets evner fullt ut. Det er faktisk dette som – ifølge Convention on the Rights of the Child Article 29-1a – er hovedhensikten med skolen, til tross for at det fortsatt ikke er blitt innlemmet i opplæringsloven i Norge.

Isteden er det i loven foreslått en forholdsvis upresis måleenhet som heter "tilfredsstillende utbytte” (§§ 11-1 og 11-2). Uttrykket er et gjenbruk fra gamle lovarbeider, men det er nytt at dette er tatt inn i selve lovteksten som forklaring på hva tilpasset opplæring innebærer.

Det er høyst betimelig å spørre:

• Hva skal så til for at skolene skal vurdere utbyttet til evnerike elever som 'ikke tilfredsstillende'? Altså at plikten til å gi tilpasset opplæring må anses som brutt?

Ref. "Plikta er broten når utbyttet til elevane ikkje er tilfredsstillande", s.604 i Prop.57L (under 'Merknader til lovforslaget').

• Vil det være forsvarlig å benytte kompetansemålene som vurderingskriterium, slik merknadene antyder, for evnerike elevers faglige utbytte av undervisningen?

• Over hvor lang tid vil det være rimelig å tenke at skolen skal kunne vente og se på å vurdere utbyttet som "ikke tilfredsstillende"?
  
  Er det når de sitter urolig eller vandrer rundt, når de ligger under pulten i fortvilelse, eller hyler ut av frustrasjon, når de er blitt klassens klovn, når de provoserer lærer eller utfordrer medelever som ikke forstår dem, når foreldrene melder sin bekymring om at de har vondt i magen, og gråter seg i søvn foran hver ny skoledag, eller når de ikke lenger makter å møte opp?

Lærerne pådyttes et umulig dilemma

Vi roper varsko fordi det nye lovforslaget har lavere ambisjoner enn både Grunnlovens paragraf 109 og Barnekonvensjonen 29-1a. Ingen av disse setter begrensninger på elevens utbytte.

Toleransevinduet som skolen har for variasjonsbredden i et klasserom, har neppe vært lavere i moderne tid enn det det er nå. Det er over 50 år siden Hofset målte variasjonen i det han kalte modenhetsalder hos elever i grunnskolen til et sted mellom 3,7 og 8,7 ÅR. Dette var i en tid der folkeskolen ikke inkluderte hele elevpopulasjonen på grunn av spesialskolene. Veien er kort til psykisk uhelse, alvorlig underytelse og ufrivillig skolefravær.

Det er ikke uvanlig at evnerike elever har mange av kompetansemålene på plass allerede før undervisningen starter, eller de vil lære dem på vesentlig kortere tid enn resten av klassen. Her blir det tilfeldighetenes spill og store forskjeller. For hva skal skolen gjøre for å finne ut hva som er tilfredsstillende utbytte i disse tilfellene? Og hva innebærer det at elevene skal få utnyttet evnene sine? Er det kompetansemålene som vil bli lagt til grunn for vurderingen, så blir det fint lite progresjon i læringen. Å bruke skolen som oppbevaring, er helseskadelig, kostbart og i strid med både Grunnlov og Barnekonvensjon.

Diskriminering satt i system

Elever som lærer mye raskere eller senere enn flertallet, får ikke plass i 'den ordinære undervisningen' på annen måte enn at den skal være så variert at man på den måten forventer at noe treffer (ref. Prop.57L s.603-604 under 'Merknader til lovforslaget' § 11-1). Det tas ikke til orde for å jobbe målrettet mot elevenes faktiske behov – med mindre det innvilges rett til 'individuelt tilrettelagt opplæring' (§ 11-6).

Men det er fremdeles ikke likhet for loven. Selv ikke i det nye lovforslaget får evnerike elever det samme juridiske sikkerhetsnettet som alle andre elever har. Elever som 'lærer raskere enn gjennomsnittet' får ikke rett til individuell vurdering av læringsutbyttet sitt (Prop.57L s.183), noe som medfører at elevens essensielle behov ikke blir fanget opp i tide.

 
I tillegg skal ikke elev eller foreldre lengre kunne kreve at skolen undersøker læringsutbyttet til eleven (ref. Prop.57L s.192). Loven må ta høyde for det faktum at kunnskapen om evnerike barn er mangelfull. Det innebærer at vi trenger lovfesting av rett til tidlig innsats også for evnerike, akkurat som for andre elever som skiller seg fra flertallet. Retten til å kreve at skolen undersøker læringsutbyttet og at dette kan leses direkte fra lovteksten, er en viktig garanti for rettssikkerheten. Dette har også Barneombudet påpekt (s.29).

 
Uten disse grepene vil elever fortsatt falle utenfor det skolen ser på som ‘målgruppen’, altså at undervisningen fokuserer på og legges opp etter elevens alder. Kontrasten til NOU 2016:14 som tok til orde for at elever trenger fremragende læringsmiljø, er dessuten påfallende. Også dette sier noe om ambisjonsnivået som den nye loven legger opp til: Vi får nøye oss med det middelmådige.

Hørt, men ikke hensyntatt

Lykkelige barn har vært aktiv gjennom hele prosessen frem mot ny opplæringslov. Barnekonvensjonen er en viktig rød tråd. Høringssvaret vårt i desember 2021 gir en grundig situasjonsbeskrivelse i tillegg til vurderinger av fremlagt lovforslag. På åpen høring på Stortinget 20.april 2023 fikk vi spørsmål fra Jan Tore Sanner (H), som vi besvarte – også med et ettersendt dokument som utdypet ti hindre for at loven skal ta skolen i riktig retning. Nedenfor har vi spisset dette ytterligere i vår tipunktsliste med fokus på løsninger.

Mye tyder på at det betraktes som elitisme eller et luksusproblem å ville ivareta elevgruppen evnerike barn. Det er forunderlig at ansvarsfulle voksne, enten de jobber i skolen, som byråkrater eller politikere, ikke viser større interesse for denne elevgruppen. Disse elevene opplever store problemer med mistrivsel i skolen og det er trist å se at det nye lovforslaget ikke vil gi dem rettssikkerhet. Det er tross alt barn dette handler om, barn som er prisgitt at voksne sørger for å gi dem en god barndom.

Overskrifter fra tipunktslisten:

• LØSNING 1 | Juridisk sikkerhetsnett for ALLE
• LØSNING 2 | Tidlig innsats for ALLE
• LØSNING 3 | Barnekonvensjonen gjelder!
• LØSNING 4 | Et «U-tilfredsstillende» ambisjonsnivå!
• LØSNING 5 | Må kunne etterspørre elevens utvikling
• LØSNING 6 | Behold organisatorisk handlingsrom
• LØSNING 7 | PPT må ha MÅLRETTET kunnskap
• LØSNING 8 | Bedre lovtekst i læringsmiljøsaker
• LØSNING 9 | Skolemiljøsaker skal IKKE kunne avvises
• LØSNING 10 | Lovfest hensyn til sårbare elever 

Noen utvalgte tilleggsreferanser:

• Flere elever mobbes på alle trinn - regjeringen.no
• Mobbing og trivsel (udir.no)
• Ungdomsskolen skal bli mer praktisk og variert - regjeringen.no
• https://www.refworld.org/docid/4538834d2.html  (fra forklaring “General comment No. 1 (2001), Article 29 (1), The aims of education”)

Finn oss på nettet:

• https://www.lykkeligebarn.no
• https://www.facebook.com/lykkeligebarn.no
• https://www.instagram.com/lykkeligebarn.no
• https://www.linkedin.com/company/lykkelige-barn

Innholdsmessig ansvarlig

• Gunvor Struksnæs, foreldrekontakt og leder foreningens MediaTeam, gunvor.struksnaes@lykkeligebarn.no
• Kristin Keiserås Bakkane, foreldrekontakt, kristin.bakkane@lykkeligebarn.no