Norske femteklassinger leser fortsatt bedre enn gjennomsnittet – men markant nedgang i PIRLS 2021

Leseferdighetene blant norske femteklassinger har gått ned. Det viser resultatene fra den internasjonale undersøkelsen PIRLS 2021, som undersøker leseferdighetene til tiåringer over hele verden.

Med 539 poeng i snitt ligger norske elever fortsatt godt over det internasjonale gjennomsnittet, som er på 503 poeng. Men tilbakegangen er tydelig i forhold til forrige PIRLS-runde i 2016. Da oppnådde norske elever 559 poeng. Denne forskjellen på 20 poeng tilsvarer et halvt skoleår.

Særlig bekymring for de svakeste

– Det er særlig bekymringsverdig at andelen svake lesere har økt så betraktelig i Norge, sier professor Åse Kari H. Wagner ved Lesesenteret, UiS. Hun er prosjektleder for PIRLS 2021.

Hun sikter til at 19 % av de norske 5.-klassingene presterer på laveste mestringsnivå eller under.

– Disse elevene vil ha problemer med å lese en aldersadekvat tekst fra begynnelse til slutt og forstå innholdet. Det er også oppsiktsvekkende at det i 2021 er færre elever som presterer på høyt og avansert mestringsnivå enn i 2016. Da var 58 % av elevene på høyeste mestringsnivå, nå gjelder dette 48 %.  

Elevene har lavere interesse for lesing enn før

PIRLS 2021 viser også at interessen for lesing har falt dramatisk blant norske elever. Færre leser på fritida enn før.

– Av alle de 65 landene som er med i PIRLS 2021, er Norge det landet hvor elevene rapporterer lavest leseglede. Også elevenes foresatte leser mindre i fritiden og rapporterer noe lavere leseglede sammenlignet med PIRLS 2016., sier Wagner.

Hun mener det må et krafttak til for å snu trenden.

– Selv om disse resultatene ikke er som vi skulle ønske oss, så vet vi at vi kan snu trenden. Det har vi gjort før gjennom målrettede satsinger på lesing i skolen. Dette viser at å satse på lesing ikke er et arbeid vi noen gang kan ta lett på – det må foregå kontinuerlig.

I Norge har det vært en solid oppadgående trend helt siden 2006, frem til det nå altså snudde i 2021. Både politikere, skoleledere, lærere og foreldre kan være med på å gi lesing et skikkelig løft, sier Wagner.

Kjønnsforskjellene er mindre

Jenter leser fortsatt bedre enn gutter på 5. trinn, men forskjellen mellom kjønnene er noe mindre enn i 2016. I Norge var poengforskjellen mellom kjønnene 22 poeng i jentenes favør i 2016, mot 16 poeng i 2021.

Norske elevers prestasjoner har mindre sammenheng med hvilken skole de går på i Norge enn i andre land. Det er altså lite variasjon mellom norske skoler.

Det er en større andel minoritetsspråklige elever i norsk skole i 2021 enn det var i 2016. Allikevel har ikke prestasjonsforskjellene mellom gruppene økt. Det er imidlertid en klar sammenheng mellom familiens sosioøkonomiske status og elevenes leseprestasjoner i Norge. Forskjellen mellom minoritetsspråklige elever og majoritetsspråklige elever er på 70 poeng i PIRLS 2021. 40 poeng utgjør omtrent ett skoleår.

Les mer om de sentrale funnene i PIRLS 2021.