Flere pasienter får hjelp gjennom brukerstyrte poliklinikker

Stadig flere pasienter i Helse Sør-Øst følges nå opp fra hjemmet gjennom spørreskjemaer som sendes digitalt. Såkalt brukerstyrt poliklinikk er det tiltaket som har størst konsekvens for den polikliniske kapasiteten i helseforetakene. Men først og fremst sparer den pasientene for unødvendige sykehusbesøk.

-          Som et ledd i å sikre god nok kapasitet i fremtiden er brukerstyrte poliklinikker ett av flere viktige satsingsområdene rundt digital hjemmeoppfølging i Helse Sør-Øst, sier fagdirektør i Helse Sør-Øst, Ulrich Spreng.

Spreng viser til at det de siste årene har vært en betydelig vekst i antall polikliniske konsultasjoner, en trend som ventes å fortsette. I 2022 var det i Helse Sør-Øst 5,2 millioner polikliniske konsultasjoner innen somatiske spesialisthelsetjenester som ventes å stige til 6,9 millioner i 2040 dersom vi fortsetter med dagens arbeidsform.

Ikke faste timer

Essensen i en brukerstyrt poliklinikk er at sykehuset ikke setter opp faste timer til pasienter med kroniske lidelser, men bruker et standardisert spørreskjema som sendes pasienten elektronisk. Svarene vurderes elektronisk, kontrolleres av sykepleier og ved behov av lege. Pasientene kan også sende inn skjema hjemmefra på eget initiativ ved behov. Brukerstyrt poliklinikk har potensial til å kunne håndtere veksten i poliklinikken de neste 15 årene.

Vestre Viken først ut

Ved hjelp av innovasjonsmidler fra Helse Sør-Øst RHF var Vestre Viken HF ett av de første foretakene som tok i bruk denne behandlingsmetoden. Siden 2019 har epilepsipasienter ved sykehuset fått tilbud om digital oppfølging.

Så langt har denne løsningen vært vinn-vinn for både pasienter og ansatte. Pasientene spares for mange unødvendige turer til en poliklinikk, og de ansatte får kapasitet til å behandle langt flere pasienter.

Den brukerstyrte poliklinikken ved Vestre Viken ble mulig etter at helseforetaket fikk 750.000 kroner i innovasjonsmidler fra Helse Sør-Øst i 2019.

-          Vestre Viken brukte midlene til å utvikle en metodikk for så å legge til rette for spredning. Flere av våre helseforetak følger nå etter og metoden er i dag under etablering ved syv helseforetak rundt om i landet. Helse Sør-Øst har i år og neste år satset på at alle helseforetak og sykehus i regionen skal ta denne arbeidsformen i bruk.  Sier Spreng

Diabetespasienter ved Ahus:

Ved Akershus universitetssykehus (Ahus) er Melinda en av tusen pasienter som nå behandles både digitalt og fysisk. Melinda har diabetes og følges opp digitalt hjemmefra via en app. Hun forteller at det digitale verktøyet hjelper henne med å få kabalen til å gå opp i en hektisk hverdag.

– Ved fysisk kontroll mister jeg en halv arbeidsdag. Nå har jeg muligheten til å velge videokonsultasjoner som kan tas fra kontoret, fotballtreningen eller biblioteket. Det gir økt fleksibilitet, sier hun.

Barn med diabetes følges også godt opp via den elektroniske appen ved Ahus. De bruker blant annet appen til å sende inn blodsukkerverdiene sine daglig. I tillegg rapporterer de hva de spiser, hvor mye karbohydrater de får i seg og hvor mye insulin de har satt. Dette gjør at sykehuset kan følge med og sikre best mulig oppfølging mens barna er hjemme.