Kjønnsavdelingen #23 – Fra piskestraff til samtykkelov?

– Man sa at det var ild i luften, flere ville ha dødsstraff og kastrering, sier historiker og seniorrådgiver i Kilden Trine Rogg Korsvik.
Hun har skrevet artikkelen «Piskestraff for voldtekt?», publisert på kvinnehistorie.no, og er gjest når Kilden kjønnsforskning.no sparker i gang en ny sesong av podkasten Kjønnsavdelingen.
I denne episoden, som handler om hvordan vi kan forebygge voldtekt, forteller Korsvik om en hendelse som rystet den norske offentligheten på slutten av 1800-tallet.
Krav om piskestraff
Romjulen 1894 ble en ung kvinne overfalt, voldtatt og drept på Ullevål i Kristiania. Ryktene om en ny voldtektsepidemi begynte å gå. Snart ble det innkalt til krisemøte i Arbeiderforeningen, og oppmøtet var enormt.
– Veldig mange kom ikke inn i møtelokalet. Det var ganske mange som var sure og stod og hamret på dørene, sier Korsvik.
Det var lederen for Norsk Kvinnesaksforening, Ragna Nilsen, som fremmet kravet om piskestraff for voldtekt. Det ble opptakten til et stort oppgjør i kvinnebevegelsen.
– Ragna Nilsen mente at møtet hadde gitt henne mandat til å sende inn forslaget om piskestraff til Justisdepartementet, uten å ha diskutert det med styret i Norsk Kvinnesaksforening først.
En annen grunn til at forslaget ble kontroversielt, var selve innholdet.
I det humanistiske og fremtidsoptimistiske Kristiania fryktet man at gjeninnføringen av piskestraff ville gjøre samfunnet mer brutalisert, sier Korsvik.
– Man oppfattet at man levde i en moderne tid hvor også kriminelle skulle behandles som mennesker.
I tillegg til dette moralske argumentet, var folk usikre på om strengere straffer virket etter hensikten.
– Russland var jo et land hvor man faktisk drev med veldig mye fysiske avstraffelser. Forbrytere kunne bli straffet med en forferdelig svær pisk kalt «den russiske knutt». Men det betyr jo ikke at man ikke hadde tyverier i Russland likevel.
Og så måtte noen utøve straffen.
– Da måtte du ha bødler, da!
Dagens debatt: «Ja betyr ja!»
Mye har endret seg siden 1800-tallet, men i dag fortsetter man å gi nye løsninger på et gammelt problem: Hvordan forebygge voldtekt?
De siste fem årene har stadig flere i kvinnebevegelsen tilsluttet seg kravet om å innføre samtykkelov. «Ja betyr ja!» har blitt et feministisk mantra.
«Det kan nemlig være mange grunner til at det er vanskelig å si nei», fortalte en representant for Norske Kvinners Sanitetsforening, en av pådriverne for en samtykkelov, til Stiftelsen DAM i 2018. «Personen kan være sterkt beruset, i ferd med å sovne, eller kroppen kan fryse – en tilstand som er svært vanlig hos mennesker som utsettes for vold eller overgrep».
At sex skal være frivillig er de fleste enige i. Likevel har forslaget om samtykkelov møtt en del motbør.
I sin gjennomgang av straffelovens bestemmelser om seksuelle krenkelser som ble publisert i desember 2022, forkaster Straffelovrådet forslaget om samtykkelov til fordel for en «nei betyr nei»-variant.
– Begrunnelsen handler om hvilke andre typer problemer som kan oppstå ved innføringen av en samtykkelov, sier professor i kriminologi og rådsmedlem May-Len Skilbrei i sitt intervju med Kjønnsavdelingen.
Ved å gjøre sex som finner sted uten et eksplisitt samtykke («ja»), straffbart, ville man kommet i skade for å kriminalisere sex som var frivillig, forklarer hun.
Kritisk til samtykkelov
Forsker og forfatter Anne Bitsch har skrevet doktorgradsavhandling om den juridiske behandlingen av voldtekt, og er også blant dem som har uttrykt seg kritisk til samtykkelov. Hun er også gjest i denne episoden av Kjønnsavdelingen.
Bitsch mener at en samtykkelov vil kunne medføre et verbalt råkjør mot ofrene:
– I noen saker risikerer vi å fokusere for mye på hva offeret har sagt eller ikke sagt, gjort og ikke gjort, sier hun
– Vi mister grep om essensen i det som er seksuell voldsutøvelse: Nemlig at noen utnytter en annen persons relativt svakere posisjon til å skaffe seg sex, og at det er et element av vold også når den ikke er fysisk.
Samtykkelov kunne ifølge Bitsch vært effektivt i noen tilfeller.
– For kvinner som er veldig verbale og godt i stand til å sette grenser kan jeg ikke se bort fra at den bestemmelsen vil være gagnlig for dem.
Derimot vil en samtykkelov være lite gunstig for de kvinnene som har vanskelig for å identifisere egne seksuelle behov, eller for dem som av ulike grunner ikke har vanskelig for å sette ord på hva de vil i øyeblikket, mener forskeren.
Det er med andre ord et spørsmål om sosial klasse, understreker hun:
– Det lovverket vi har og de rettsprosessene vi har, hvem er det de egner seg for?
Dette kan du høre mer om i den nyeste episoden av Kjønnsavdelingen, som også går nærmere inn på den historiske debatten om piskestraff for voldtekt.
Nøkkelord
Kontakter
sig@forskningsradet.no
Bilder

Lenker
Om Kilden kjønnsforskning.no
Kjønnsforskere studerer hvilke konsekvenser kjønnsforskjeller har for fordeling av ressurser, makt og muligheter, og hvordan ideer om kjønn formes og kommer til uttrykk i kulturen og samfunnet omkring oss.
Kunnskapssenteret Kilden kjønnsforskning.no har et nasjonalt ansvar for å fremme kjønnsforskning, og kjønnsperspektiver og kjønnsbalanse i forskning og innovasjon gjennom å formidle og sammenstille forskning. For mer informasjon se kjønnsforskning.no.
Følg pressemeldinger fra Kilden kjønnsforskning.no
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Kilden kjønnsforskning.no på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Kilden kjønnsforskning.no
Idretten vil bare ha én type leder5.12.2023 17:00:15 CET | Pressemelding
Det holder ikke å kvotere kvinnelige toppledere i idretten. Vi må endre kulturen, sier forsker.
Skeive gamere: – Ingen vil ha tvangsrepresentasjon30.11.2023 13:32:21 CET | Pressemelding
Skeive karakterer har funnet veien inn i gamingen. Det er bra, men skeive gamere savner fortsatt mer nyanserte karakterer, viser nye studie.
«Det var ikke min skyld» - forsker intervjuet 13 menn om kvinnedrap28.11.2023 15:28:44 CET | Pressemelding
Kvinnedrap har blitt et så stort problem i Latin-Amerika at flere land har tatt «femicidio» inn i straffeloven. En studie fra Buenos Aires ser nærmere på drapsmennes forklaringer.
Kjønn, bryllup og fotografi på museum10.11.2023 08:00:00 CET | Pressemelding
Museet i Akershus og Levanger fotomuseum henter kvinnelige fotografer frem fra arkivene og undersøker kjønnsnormer ved portrettfoto.
Ny forskning om homokor7.11.2023 10:32:27 CET | Pressemelding
Forsker, korist og skeiv aktivist. Med bruk av etnografisk metode har Thomas Richard Hilder blitt kjent og sunget med skeive kor i London, Roma og Warszawa.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom