Nytt rammeverk for klimatilpassing av bygningar
Det norske klimaet har alltid stilt strenge krav til plassering og utforming av bygningar, og fører kvart år til omfattande skadar på det bygde miljøet. Levetida til materiale og konstruksjonar avheng sterkt av dei lokale klimaforholda.
Med eit klima i endring har klimatilpassing av bygningar fått endå større merksemd dei seinare åra. Men sidan bygningsregelverket ikkje omhandlar temaet samla, kan ein risikere at god klimatilpassing innan eit område hindrar klimatilpassing på eit anna. Slik kan det øydelegge for tiltaket som heilskap.
TEK17 gir meir spesifikke krav til tekniske løysingar, men korleis klimaendring skal bli ivaretatt, er ikkje tydeleggjort i dagens regelverk.
– Til hjelp for prosjekterande med å svare opp klimautfordringane, har vi difor utvikla eit rammeverk for klimatilpassing av bygningar, fortel senterleiar i Klima 2050 og sjefforskar i SINTEF, Berit Time.
Forventa vêr må med i vurderingane
Nemninga «klimatilpassa bygning» er tradisjonelt brukt som fellesnemning for konstruksjonar som blir planlagt, prosjektert og utført for å tole forventa lokal klimapåkjenning frå nedbør, snølast, vind, solstråling, temperatur og flaumvatn.
– Vi meiner at tilpassing til eit klima i endring må inkluderast når vi snakkar om korleis vi kan redusere samfunnsrisiko. Ved prosjektering av nye bygningar held det ikkje å sjå på vêret som har vore, men det forventa vêret må med i vurderingane, seier forskingsleiar i Klima 2050 og professor ved NTNU, Tore Kvande.
Presenterer systematisk tenking for klimatilpassing
Rammeverket som er utvikla er meint å framheve myndigheitskrava til klimatilpassing, å vise til verktøy som kan vere til nytte for å verifisere at valte løysningar dug, samt å presentere ei systematisk tenking for handtering av klimatilpassing.
Rammeverket er fysisk vinkla og seier ikkje noko om prosess, organisering og samhandling. Det omfattar:
1. Ein overordna definisjon av kva klimatilpassing betyr
2. Samla presentasjon av myndigheitskrav til klimatilpassing
3. Tips til nyttige hjelpemiddel for oppfylling av myndigheitskrava
4. Risikovurderingsmoment til bruk i planlegging og prosjektering
Gir eksempel på klimatilpassing av nullutsleppsbygg
Rapporten avsluttar med eit eksempel på klimatilpassing av eit nullutsleppsbygg.
– Her gir vi oversikt over nokre av dei bygningsrelaterte problemstillingane vi støytte på i utviklinga av ZEB-laboratoriet i lys av klimaomstilling, seier Time.
Den gjennomførte klimatilpassinga var ein sentral årsak til at bygget i 2022 fekk både Statens pris for byggkvalitet og Bygg21 sin pris for beste praksis, Betonghammeren.
Last ned rapporten: Rammeverk for klimatilpassing av bygningar
Kontakter
Berit TimeSjefforskerSINTEF Community
Tel:+ 47 970 72 083berit.time@sintef.noKathrine NitterSenior kommunikasjonsrådgiverSINTEF Community
Tel:+47 932 00 559kathrine.nitter@sintef.noBilder
Om SINTEF
SINTEF er et av Europas største forskningsinstitutt, med flerfaglig spisskompetanse innenfor teknologi, naturvitenskap og samfunnsvitenskap. SINTEF er en uavhengig stiftelse som siden 1950 har skapt innovasjon gjennom utviklings- og forskningsoppdrag for næringsliv og offentlig sektor i inn- og utland. SINTEF har 2200 medarbeidere fra 80 nasjoner og en årlig omsetning på over fire milliarder kroner.
Visjon: Teknologi for et bedre samfunn
www.sintef.no
Følg pressemeldinger fra SINTEF
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra SINTEF på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra SINTEF
Norsk CCS forskningssenter ser mot fremtiden etter åtte år med banebrytende forskning og samarbeid15.11.2024 12:16:32 CET | Pressemelding
Etter åtte år med banebrytende forskning nærmere NCCS – det norske forskningssenteret for karbonfangst og -lagring (CCS) seg slutten. NCCS har produsert over 30 innovasjoner på ulike teknologiske modenhetsnivåer, og bidratt til realisering av Langskip – regjeringens initiativ for å etablere den første fullskala nasjonale CCS-verdikjeden. Disse ble presentert under senterets avslutningskonferanse, 13. og 14. november.
90 millioner til norsk satsing på mikrobrikker15.11.2024 08:00:00 CET | Pressemelding
Et nytt kompetansesenter vil gjøre det enklere for bedrifter og forskningsorganisasjoner å få tilgang til teknologi og infrastruktur i Norge og Europa.
Rehabilitering og modernisering av eksisterende vannkraftverk i Norge og Europa4.11.2024 08:48:42 CET | Pressemelding
ReHydro, et EU-prosjekt som skal utforske innovative løsninger for å øke vannkraftens betydning som energikilde i Europa, har denne høsten startet datainnsamling ved to norske elver. Målet er å finne ut hvordan både kraftproduksjon og miljøforhold kan forbedres.
Bruk riktig forbehandlingsmetode for betongoverflater ved rehabilitering4.11.2024 06:00:00 CET | Pressemelding
Forbehandling inngår som en arbeidsoperasjon for mange av reparasjonsmetodene som benyttes ved rehabilitering av betongkonstruksjoner. Ofte er det nødvendig å kombinere flere forbehandlingsmetoder for å oppnå ønsket resultat.
Strømnettets rolle i elektrifiseringen av samfunnet31.10.2024 11:11:16 CET | Presseinvitasjon
Energiminister Terje Aasland deltar med et åpningsinnlegg under en åpen avslutningskonferanse for forskningssenteret CINELDI 5. november kl 10.00.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom