Hvordan kan den skandinaviske brunbjørnen legge seg i dvale i seks til sju måneder, knapt røre seg og ikke innta noe føde, men komme ut av hiet om våren – like frisk? Vi mennesker ville mistet mye av muskelmassen vår og risikert å utvikle en rekke sykdommer.

Siden 2010 har forskere oppsøkt mer enn 70 GPS-merkede bjørner i vinterhi for å finne svar på spørsmålet. De har tatt dem ut av hiet, bedøvet dem og tatt prøver av blod, muskler, fett og urin.

Nå har forskningen i Det skandinaviske bjørneprosjektet, med Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Høgskolen i Innlandet (HINN) som norske deltakere, ledet til det som kan være et gjennombrudd i humanmedisinsk forskning på blodpropp, publisert i det internasjonale topp-tidsskriftet Science.

Blodplatene endret seg

Forskerne tok prøver av de samme bjørnene sommer og vinter og oppdaget at det var en stor forskjell. De så at blodplatene endret seg når bjørnen var i vinterdvale, men de kunne ikke forklare hvorfor.

I samarbeid med et stort, internasjonalt forskerteam har de nå avdekket en fysiologisk prosess i blodet som oppstår ved immobilitet over lengre tid, knyttet til varmesjokkproteinet HSP47. Denne forandringen i blodplatene reduserer risikoen for dannelse av blodpropp (tromboinflammasjon).

Ikke nok med det: Med utgangspunkt i funnene hos bjørn har forskerne funnet den samme endringen i blodet hos mus, griser – og mennesker. Vi mennesker har altså den samme beskyttelsen mot blodpropp, som kan utløses ved for eksempel lengre sykeleier.

– Disse funnene er inspirert av det vi fant hos bjørnen, og det er kjempespennende at vi nå ser resultatene av mange års forskning sammen med fysiologiske og medisinske forskere, sier Alina Evans, professor ved Høgskolen i Innlandet og en av forfatterne av artikkelen i Science.

Lovende funn

Forskerne skriver i artikkelen at funnene er lovende med tanke på å forebygge eller behandle blodpropp hos mennesker. Kanskje kan funnene gjort hos bjørnene i de skandinaviske skoger en dag føre til medisiner som redder menneskeliv, ved å stimulere de naturlig forekommende mekanismene i blodet vårt.

– Jeg er ekstremt glad for at vi etter alle disse årene, med alle utfordringene vi har møtt, har funnet svar som faktisk kan bli anvendt i humanmedisinen, sier Ole Frobert, professor ved Ørebro universitet og Aarhus universitet og den som tok initiativet til å koble økologisk forskning på bjørn bjørneforskningen i Sverige og Norge med humanmedisin.

Det var en årelang fascinasjon for bjørnens dvale som gjorde at Frøbert satte i gang prosjektet, og fascinasjonen har ikke dempet seg etter mange turer på jakt etter bjørnehi i de svenske skoger.– Når vi ikke bruker kroppen vår, brytes kroppen ned. Det skjer ikke hos bjørnen, og det var hele inspirasjonen for å forske på bjørnens dvale. Det var ingen som hadde hentet ut bjørn fra hi før, og det var rene eventyrfilmen i begynnelsen. Det er en opplevelse hver gang, og vi har lært mye om bjørnens fysiologi på disse 13 årene, sier Frøbert.

Han sier de har høy bevissthet rundt etikkutfordringene med å hente bjørner ut av hi, og at de også forsker på hvordan bjørnene påvirkes av dette på kort og lang sikt. Studiene er godkjent av dyreetiske myndigheter i Sverige.

Vil forske videre

Forskningen på bjørnens dvale er tverrfaglig og inkluderer fagmiljøer i flere land. Blant annet er franske forskere med for å se om det er kunnskap fra bjørnens dvale som kan overføres til romfarten. Etter langvarige opphold i rommet i vektløs tilstand mister astronautene muskler. Kanskje kan den skandinaviske brunbjørnen bidra til at mennesket en dag kan gjennomføre den lange reisen til Mars?

Det skandinaviske bjørneprosjektet ledes av Norsk institutt for naturforskning og har pågått helt siden 1984. Medarbeidernes lange erfaring med merking av bjørn har vært en en forutsetning for å gjennomføre prosjektet.

– Vi har satset mye på dette prosjektet, og vi ønsker å fortsette forskningen. Det skandinaviske bjørneprosjektet har hovedfokus på økologisk forskning, men det er enormt inspirerende og interessant å arbeide med andre fagfelt i et tverrvitenskapelig miljø. Fremdeles er det mange ubesvarte spørsmål om bjørnens dvale og mulige koblinger til mennesker vi ønsker svar på, sier Jonas Kindberg, forskningsleder ved NINA.