I vinter har det vært uvanlig mange observasjoner av fjellrev rundt i Trøndelag. Helt inne i Trondheim sentrum har folk filmet fjellrev, og i uka før påske ble tre eksemplarer av det truete pattedyret fanget inn og tatt hånd om i samråd med Miljødirektoratet. NINAGEN har analysert DNA-prøver fra revene, som viser seg å være i nær slekt.

– Genetiske analyser er veldig viktig informasjon for forvaltningen. Med de genetiske analysene kunne vi utelukke at revene var rømte farmrever, og vi så også at en av dem var spesielt egnet til å bidra til avl- og utsettingsprosjektet, sier Karen Lone, seniorrådgiver i Miljødirektoratet.

Alle tre er ville fjellrever som har vandret ut fra Kjølifjellet vest for Sylan, og de har ikke opprinnelse i rev satt ut fra Avlsprogrammet for fjellrev. De to revene som ble fanget inn på Byneset i Trondheim er søstre, og de har felles bestemor med reven som gikk i fella på Værnesflyplass i Stjørdal.

Utvandrere med samme bestemor

– I og med at vi hadde DNA-profil fra både mor og far, var det lett for oss å koble de to søstrene til et av hiene hvor det var valpekull i fjor sommer. Den tredje fjellreven er også født i samme fjellområde, på et annet hi 6 kilometer unna. Genetikkanalysene viser at revene har samme bestemor, forteller seniorforsker Nina E. Eide i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

De tre fjellrevene ser ut til å stamme fra opprinnelige genetiske linjer fra Helags på svensk side av grensa. Det er godt nytt for en av Norges mest truede arter. Én av tispene tas derfor inn i avlsstasjonen for fjellrev på Oppdal, mens de andre to forhåpentligvis vil bidra til flere ungekull på Dovrefjell.

Går ut og sprer genene

Alle observasjonene av fjellrev tyder på masseutvandring i vinter. Det skyldes trolig at det ble født rekordmange kull i fjor. Bare i Kjølifjellet/Sylan og i Helags ble det registrert 41 kull med til sammen 216 valper.

– I fjor yret det av lemen i disse fjelltraktene, men vi antar at gnageråret har krasjet og at det nå er lite smågnagere der. Da er det ikke plass til så mange av valpene i de etablerte revirene. For bestanden av fjellrev er det imidlertid veldig positivt at ungrevene flytter på seg, for da øker det genetiske mangfoldet i delbestandene, sier Eide.

Allsidig i kosten

Hun forteller at fjellreven klarer seg fint også i bynære strøk. Selv om den stort sett lever av smågnagere, er fjellreven allsidig i kosten når det trengs. Den spiser for eksempel kadaver av hjortevilt, påkjørte dyr, mus, rotter og småfugl.

Det er naturlig for fjellreven å vandre. For tre år siden ble det observert en rev i Luostari utenfor Murmansk på Kolahalvøya. Øremerkene gjorde at forskerne kunne slå fast at den stammet fra rev satt ut på Varangerhalvøya og minst hadde gått 250 kilometer. Det er dokumentert flere langvandringer over 250 kilometer også innad i Norge.

Meld fra om du ser fjellrev

For forskere og forvaltere som jobber med fjellrev er det svært nyttig at du som ser fjellrev melder fra. Ifølge Rovbase er det registrert 24 dokumenterte observasjoner av fjellrev i Trøndelag i vinter, og i tillegg 26 usikre.

– Vi er veldig takknemlige for at folk melder fra om observasjoner til nærmeste rovviltkontakt. Det er nyttig informasjon når vi skal kartlegge hvordan fjellreven vandrer ut fra områdene den er født i, og hvor den etablerer seg på nytt. Ta gjerne bilde hvis det er mulig. Hvis du finner skit du tror stammer fra fjellrev, plukk den opp med en plastpose og knyt igjen. Avtal med rovviltkontakten hvor den skal leveres. Da får du kanskje vite hvor reven stammer fra, sier seniorrådgiver Tord Bretten i Statens naturoppsyn (SNO).

Han ber folk være oppmerksomme på at fjellreven fins i to varianter, hvit og blå.

Miljødirektoratet har et overordnet ansvar for bevaringsarbeidet for fjellrev. NINA gjennomfører tiltak og overvåking på oppdrag fra Miljødirektoratet.