Positive forslag og utfordringer i Utsynsmeldingen

Stortingsmeldingen med tittelen «Utsyn over kompetansebehovet i Norge» ble fredag presentert av statsråd Ola Borten Moe.Meldingen skisserer hvordan regjeringen ønsker å utvikle høyere utdanning i Norge, for å sikre framtidas behov for kompetanse.

Blant de positive signalene er en tydelig beskjed til universiteter og høgskoler om å levere kompetanse som trengs i arbeids- og samfunnsliv.

Meldingen sier også at helse- og omsorgsutdanninger skal prioriteres, sammen med blant annet utdanninger som bidrar til grønn omstilling.

– Dette er gode signaler for Høgskolen i Innlandet. Vi har store profesjonsutdanninger, blant annet innen helse- og omsorg, og mener at regjeringen har rett i at disse må prioriteres og styrkes. Beskjeden om å samarbeide tett med aktører rundt oss om kompetansebygging for regionen er også helt i tråd med vår egen strategi, sier rektor Peer Jacob Svenkerud ved Høgskolen i Innlandet (HINN).

Viderefører lav finansiering

Svenkerud er også positiv til regjeringens signaler om å redusere rapportering og byråkrati, og heller gi økt tillit og frihet til institusjonene.

Det samme gjelder ønsket om å åpne for at innhold i bachelor- og masterutdanninger i større grad kan brukes i etter- og videreutdanning med egenbetaling.

– Vi har allerede et bredt tilbud av fleksible utdanninger for studenter som har erfaring fra arbeidslivet. Her åpner meldingen for enda flere muligheter, slik vi leser den, sier Svenkerud.

Han legger ikke skjul på at han også er skuffet over deler av innholdet i meldingen.

­– Utdanningsinstitusjonene har ulik basisfinansiering og dermed ulikt økonomisk handlingsrom. Det rettes ikke opp, sier han.

Han legger ikke skjul på at hans egen høgskole er blant de med den laveste grunnfinansieringen, og at han er skuffet over at dette synes å bli videreført.

Udekket kostnad for desentralisering

Regjeringen varslet i Hurdalsplattformen en satsing på utdanning i hele landet, og gjentar formuleringer om dette i Utsynsmeldingen.

– Dessverre skisseres det ikke en tydelig oppfølging, utover å si at alle institusjoner har ansvar for å bidra, mener Svenkerud.

Som desentralisert institusjon leverer HINN utdanning på seks studiesteder i Innlandet, og tilbyr i tillegg enkelte utdanninger på ytterligere tre steder.

En struktur med flere studie- og undervisningssteder fører med seg ekstrakostnader. Heller ikke her gjør regjeringen endringer i finansieringen, men sier at den vil vurdere rammevilkårene for institusjoner i denne gruppen i ordinære budsjettprosesser.

– Det er synd at ekstrakostnader ikke dekkes. Det gjør det ikke enklere å satse på utdanning i distriktene, sier rektor.

Bekymret for kostbare studietilbud

I dag får utdanningsinstitusjoner deler av finansieringen sin etter et system hvor alle utdanninger er plassert i en av seks finansieringskategorier, etter hvor kostbare utdanningen er vurdert til å være. Institusjonene får midler etter hvor mange studenter de har innen hver kategori. Regjeringen vil nå redusere fra seks til tre kategorier.

Øverste finansieringskategori, som gir størst økonomisk uttelling, vil framover være forbeholdt lege-, tannlege- og veterinær-utdanning. Andre kostbare utdanninger, som film- og TV-studier, vil ikke lenger være i den øverste kategorien.

– Den økonomiske konsekvensen vet vi ikke før Statsbudsjettet kommer til høsten. Jeg frykter budsjettet vil vise et betydelig kutt i tildeling til slike fag, sier Peer Jacob Svenkerud.