-Skrogvask er et viktig tiltak for å forhindre spredning av fremmede arter fra en havn til en annen, forteller miljøleder Even Husby i Bergen Havn.

Havnene i Oslo og Bergen stiller i dag strenge krav til at skrogvask kun kan gjennomføres i havnene dersom vaskesystemet sørger for full oppsamling av avfallet. Dette er likevel en uformell godkjenningsprosedyre, og havnene ønsker derfor å finne felles krav og regler for hvordan vaskeprosessen skal foregå.

Ønsker like prosedyrer for skrogvask i alle norske havner

 - Havnene ønsker nå å definere en felles politikk for godkjenning av vaskeoperasjoner og systemer. Håpet er at dette på sikt kan brukes av alle norske havner. Havnespy formerer seg raskt, og spres over store områder via skips- og båttrafikk, teiner og annet fiskeutstyr. For Bergen og Oslo så vel som for de fleste andre havner representerer dette en økologisk trussel. Arten legger seg som store tepper på havbunnen, og fortrenger alle andre arter, sier seksjonssjef Heidi Neilson i Oslo Havn.

Den invaderende arten Havnespy har blitt et stort problem flere steder langs norskekysten. Arten ble først oppdaget i Norge i Engøysundet i Stavanger i 2020, og dekker nå over 50 prosent av havbunnen der. Det er også oppdaget havnespy i Egersund, Haugesund, ved Askøy og i Fensfjorden.

Inspirasjon fra flamske havner

Tradisjonelt er vaskeoperasjoner i havnene gjennomført ved at dykkere renser skroget og lar avfallet falle til havbunnen, noe som utgjør en potensiell risiko for at bunnavfallet inneholder arter som ikke er ønsket i norske farvann.

Ideen til prosjektet har havnene fått fra de flamske havnene Antwerpen‐Bruges & North Sea Port som har vært tidlig ute med å stille krav til hvordan skrog‐ og propellvask skal foregå i havnene.

- Målet er å bidra til å begrense spredning av Havnespy og andre uønskede arter, sier Even Husby og Heidi Neilson. Neste mål er, i samarbeid med Norske Havner, å foreslå at dette blir et felles opplegg for alle norske havner.