Den bilaterale fiskeriavtalen med EU ble undertegnet i går ettermiddag, 17. mars. Dette innebærer at Norge og EU er enige om et kvotebytte og adgang til å fiske i hverandres soner.

– Jeg er fornøyd med at vi endelig har kommet til enighet. Det er selvsagt viktig for oss å få disse avtalene på plass, og helst skulle jeg gjerne ha sett at vi greide å komme i mål for mange uker siden. Samtidig har det fra norsk side vært viktig å sikre en balansert avtale, som ivaretar norske kjerneinteresser på lang sikt. Dette har vi greid med denne avtalen, og jeg er fornøyd med resultatet for årets fiske, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

– Forhandlingene med EU har pågått siden oktober i fjor, og det har vært nedlagt utallige timer i forhandlingsmøter i Oslo, Brussel og i videosamtaler både på politisk og embetsnivå. Blant spørsmålene vi lenge sto langt fra hverandre på, var norske fartøys adgang til å fiske kolmule i EUs farvann utenfor Irland, og EU-fartøys adgang til å fiske i norsk økonomisk sone i Nordsjøen. Det har i perioder vært harde tak, men jeg er glad for at forhandlingene til slutt førte frem, med et godt resultat, sier Skjæran.

– Med kvotebyttet på plass, kan norske fiskere starte å fiske på kvotene vi har byttet til oss som reker, blåkveite og uer ved Grønland, og kolmule i EU-sonen. EU har i bytteavtalen fått en torskekvote i Barentshavet på 9 150 tonn, sier fiskeri- og havministeren.

Norge og EU har også undertegnet årets avtaler om forvaltningen av bestander i Skagerrak og protokollen for den såkalte naboskapsavtalen med Sverige, som gir noen svenske fartøy adgang til å fiske kvoter som bl.a. torsk, sei, hyse, NVG-sild og industrifisk i norsk økonomisk sone sør for 62oN. 

I avtalen om fisket i Skagerrak for 2023 mellom Norge og EU går det frem at Norge fra 1. januar 2024 vil innføre forbud mot grensekryssende fiske. Dette innebærer at grensen til NØS i Skagerrak ikke lenger kan krysses uten at redskap heves. Videre vil det bli innført styrkede rapporteringskrav.