Norske virksomheter svikter bærekraftsarbeidet

Europeiske selskaper svikter i arbeidet med troverdige bærekraftplaner for nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til maks 1,5 grader. Selskapene mangler ambisjoner, åpenhet og gjennomføring, for eksempel når det gjelder styring, finansiell planlegging og verdikjedengasjement. Ikke minst mangler en forståelse for at det virkelig haster.

 Det viser en fersk rapport utarbeidet av den ideelle organisasjonen CDP, som driver miljørapporteringssystem for selskaper, byer, stater og regioner, og det globale konsulentfirmaet Oliver Wyman. Rapporten er en analyse av selskaper som representerer rundt 75 prosent av de europeiske aksjemarkedene.

Kun et fåtall er i rute

Halvparten av europeiske selskaper (49 prosent) sier de utvikler overgangsplaner i tråd med 1,5 graders-målene, men et fåtall har gjort store nok fremskritt i dette arbeidet til at de kan regnes som troverdige planer: I Norge har kun én av ti bedrifter kommet svært langt i arbeidet med sin overgangsplan, mens nesten en av tre (28 prosent) har planer under utvikling.

For Europa totalt er tallene langt dårligere: Under fem prosent viser betydelig fremskritt i utvikling av bærekraftplaner. CDP forventer at selskapenes planer inneholder både 1,5-gradersmål for utslippsreduksjon og kan vise til alle 21 definerte nøkkelindikatorer for å kunne kalles troverdige og sterke. De som har planer med 1,5-gradersmål og kan sjekke av for to tredjedeler av disse nøkkelindikatorene, regnes som fremskreden.

–       Alle selskaper som påvirker miljøet vårt må ha klare mål, tydelige planer og bevis på at de faktisk leverer på planen. Denne rapporten avslører at svært få har dette på plass, sier administrerende direktør Maxfield Weiss i CDP.

Rapporten ser også på viktige tiltaksområder i tillegg til klima, som biologisk mangfold, avskoging og vannsikkerhet. Bare sju prosent av Europas selskaper rapporterer et sterkt mål om å redusere utslipp, vannforbruk og avskoging, mens 39 prosent oppgir at de engasjerer seg for biologisk mangfold.

Ny EU-lov på trappene

I 2024 trer EUs nye regelverk for obligatorisk bærekraftrapportering (CSRD) i kraft. Selskaper pålegges å ha klare planer for å omstille forretningsmodellene sine til å møte 1,5-gradersmålet. For mange begynner det å haste å få dette på plass.

–       Det forventes at selskaper skal inkludere naturpåvirkning i sin bredere omstillingsplanlegging, og denne rapporten viser at de fleste selskaper fortsatt må ta grep og vise investorer, långivere og tilsynsmyndigheter at de er klare til å handle. Selskaper kan ikke nå netto null uten å ta tak i naturpåvirkningene sine. Vi har ingen tid å miste, sier Maxfield Weiss i CDP.

Ifølge Cornelia Neumann, partner i Oliver Wyman, mangler mange omstillingsplaner fortsatt viktige elementer, særlig når det gjelder å omsette strategiske klimamål til konkrete planer for gjennomføring og engasjement i verdikjeden.

– Dette er nødvendig hvis selskapene ønsker å kunne styre virksomheten sin gjennom omstillingen og på en troverdig måte vise interessentene sine at de er i rute for å nå klimamålene. Selskaper som har ambisjoner om å lede an i omstillingen, må gå lenger enn klimadimensjonen og innlemme sine forpliktelser om biologisk mangfold og natur i sin omstillingsagenda, sier Neumann.

Andre nøkkelfunn:

• 71 prosent av selskapene som offentliggjør data om klimaendringer, avskoging og vannsikkerhet til CDP, leverer disse dataene i sin årlige ledelsesrapport for investorer. Når det gjelder biologisk mangfold, synker tallet imidlertid til én av fire selskaper.
• Rundt ett av fem selskaper har en "beste praksis"-policy for å redusere vannpåvirkningen, og 29 prosent av selskapene har en policy for å unngå avskoging.
• Bare fem prosent av selskapene som rapporterer data om skog til CDP, kan sertifiserer at 90 prosent av deres råvarevolumer er avskogingsfrie, mens bare 13 prosent vurderer verdikjedens innvirkning på biologisk mangfold.
• Bare 26 prosent vurderer i hvilken grad utgifter eller inntekter er i tråd med 1,5 °C-målene, og færre enn 40 prosent tar klimahensyn i leverandørkontakter.
• Av de europeiske selskapslånene som er analysert, viser opptil 40 prosent av virksomhetene begrenset framgang i å tilpasse seg 1,5 graders-målet.

Litt over halvparten (54 prosent) av selskapene sier de knytter klimamål direkte til bedriftslederes lønn, mens under en tredjedel gjør det samme på tvers av klimaendringer, avskoging og vannforbruk