Revisorforeningen støtter lovkrav til kjønnsrepresentasjon i større selskapers styrer

- Bruk av lovverket for å oppnå bedre kjønnsrepresentasjon i styrene i private selskaper er et inngripende tiltak. Det burde vært unødvendig, men viser seg ikke å være det. Dette går seg dessverre ikke til av seg selv, sier adm. direktør Karen Kvalevåg i Revisorforeningen.  

- For at regelverket skal bli enkelt praktiserbart og ikke en unødvendig byrde for de minste selskapene, mener vi det er fornuftig å avgrense plikten til selskap som er over definisjonen for små foretak i regnskapsloven, sier Kvalevåg. Det vil si foretak som overskrider grensene for minst to av følgende tre vilkår: Salgsinntekter 70 millioner, balansesum 35 millioner og 50 ansatte.   

- I små selskaper er det ofte slik at eier, daglig leder og styre er samme person eller utgått fra samme krets. For disse selskapene ville et krav om kjønnsbalanse være uforholdsmessig og vanskeligere å etterleve. Vi mener derfor det er riktig å skjerme disse, sier Kvalevåg.   

- I Revisorforeningen er vi dessuten opptatt av forenklinger. Vi mener det er uheldig at det opereres med ulike grenser for selskaper av om lag samme størrelse i åpenhetsloven, likestillingsloven og regnskapsloven, og det bør i hvert fall ikke innføres enda en ny grense nå. Lovkrav om kjønnsrepresentasjon i styrene bør etter vårt syn følge grensen for små foretak i regnskapsloven, sier Kvalevåg.  

Tiltak for bedre kjønnsrepresentasjon i selskapsstyrene er helt i tråd med Revisorforeningen og vår bransjes mål om mangfold og flere kvinner i ledende stillinger. Mangfold er avgjørende for bransjens attraktivitet og utvikling, understreker Kvalevåg.   

Revisors rolle 

De som ikke overholder lovkravet om kjønnsrepresentasjon i styret, risikerer at selskapet blir tvangsavviklet etter aksjeloven.  

- Revisor vil som en naturlig del av revisjonen måtte følge opp at regelverket overholdes, og ta dette opp med selskapets ledelse. Revisjon vil derfor bidra til at regelverket etterleves, sier Kvalevåg.