Økte priser på strøm og matvarer, kombinert med økte renter og kostnader har gjort økonomien i norske husholdninger trangere. Den nye undersøkelsen fra Randstad viser hvordan arbeidstakere nå tenker, og hvilke grep de tar i egen økonomi og ovenfor arbeidsgiver.

– Hver fjerde arbeidsgiver har enten tatt på seg en ekstra arbeidsrolle eller planlegger å gjøre det for å øke inntektene, enten hos eksisterende arbeidsgiver, eller gjennom en ekstrajobb, forteller Eivind Bøe, Administrerende direktør i Randstad Norge.

Forventer økt lønn

Nærmere fire av ti melder også at de ønsker en lønnsøkning utenom de årlige lønnsforhandlingene og lønnsoppgjøret.

– Det er tydelig og åpenbart at nordmenn nå opplever at økonomien er trangere. At så mange arbeidstakere har forventinger om en lønnsøkning utenom det vanlige er ikke så rart, men de færreste vil nok oppleve et betydelig lønnshopp, sier Bøe.

Han mener at arbeidsgivere nå må være bevisst at mange har forventninger som vil være vanskelig å møte, og at det også krever at virksomheter ser på ordninger som kan dempe en eventuell misnøye i en naturligvis krevende situasjon for mange.

– Arbeidsgivere må forsøke å finne handlingsrom der det vil være rasjonelt å hjelpe medarbeidere med gode ordninger, som understøtter både virksomhetsdriften og samtidig oppleves som en håndsrekning, mener han.

Alle monner drar

Arbeidslivsundersøkelsen viser at nærmere fire av ti opplever at arbeidsgiveren deres hjelper dem med å håndtere de økte levekostnadene.

– Det er rimelig å anta at ikke alle disse har fått en lønnsøkning, men at gode ordninger og små bidrag også verdsettes av arbeidstagere. Det kan være refusjon for internettkostnader og treningsavgift, datautstyr til hjemmekontor, eller hjelp med andre mindre utgifter, sier Bøe.

Mer enn en av fem melder at de ønsker hjelp med utgifter til energi, reise eller andre daglige utgifter.

– Her gjelder det for virksomheter å navigere seg i en krevende situasjon. Jeg tror mange forstår at det er urealistisk med store lønnsøkninger. Vanskelige tider krever god ledelse, og da handler det også om å vise forståelse for at folk har det tungt, og deretter se på hvilket handlingsrom man har for å ivareta medarbeidernes involvering og motivasjon til arbeid og arbeidsplassen, påpeker Bøe.

Økt jobbsikkerhet er viktig

Norske arbeidstagere uttrykker en bekymring for at økonomisk usikkerhet vil kunne ha en virkning for deres jobbsikkerhet. Nærmere 40 prosent av norske arbeidstagere er bekymret for at noe slikt kan skje.

– Det er mange som nå er bekymret for at situasjonen kan bli verre. Det er ikke så unaturlig, når en også tar i betraktning at de økte kostnadene også rammer arbeidsplassen og næringslivet.

Bøe mener at det kan være en viktig øvelse for norske virksomheter å se nærmere på hvordan folk kan trygges, ikke minst for å opprettholde produktiviteten.

– Vi vet at utrygge arbeidstakere ikke har det godt på jobb, og også har lavere lojalitet til arbeidsplassen om det skulle åpne seg muligheter andre steder. Vi vet at utrygghet på jobben dobler ønske om å skifte arbeidsgiver. Og langt flere enn dem som behøver det, frykter nå for å miste jobben. Kan arbeidsgiever gjøre noe for å redusere denne fryktem, bør man absolutt gjøre det, sier han.

Utvalgte funn fra undersøkelsen:

• Når du tenker på det endrede økonomiske landskapet, hvilket av følgende ønsker du fra arbeidsgiveren din?
  • En økning i lønn utenom den årlige lønnsjusteringen - 37,2 prosent (38,6 % globalt)
  • Subsidier for utgifter til energi, reise eller andre daglige utgifter - 22,0 prosent (28,3 prosent globalt)
• Jeg har tatt på meg/har lyst til å ta på meg en annen rolle for å hjelpe med økende levekostnader - 23,6 prosent er enige (24,7 prosent globalt)
• Jeg har/planlegger å øke timene på min nåværende jobb for å hjelpe med økende levekostnader - 25,4 prosent er enige (22,8 prosent globalt)

 

Kilde: Randstad Workmonitor

Utvalg: 1000 respondenter