Nordmenn slår hull på sparegrisen

– Gjennom hele pandemien var nordmenn flinke til å spare og mange husholdninger bygde opp en solid buffer. Nå har dette snudd helt. I fjerde kvartal 2022 har spareraten sunket til minus 7,3 prosent. Dette er en oppsiktsvekkende utvikling. Det kraftige fallet i spareraten skyldes nedgang i nordmenns disponible inntekt, samtidig som vi har opprettholdt forbruket vårt og prisene steg, sier Klaus-Anders Nysteen, administrerende direktør i Kredinor.

Inkassoselskapet har allerede begynt å se de første faresignalene. Blant annet har inkasso til billån økt med 41 prosent i fjerde kvartal 2022 sammenliknet med året før.

– De mest bekymringsfulle tendensene finner vi i økning i inkassosaker for billån. Dette er lån som folk normalt strekker seg langt for å betale. Derfor er økning innenfor disse kategoriene spesielt bekymringsfull og et kraftig varsko for norsk økonomi, sier Nysteen.

I starten av pandemien økte sparingen til 19,3 prosent av disponibel inntekt. Ifølge dagens statistikk fra SSB ligger den nå på minus 7,3 prosent, noe som er den laveste spareraten siden 1999, da statistikken ble innført.

Det er større usikkerhet rundt tallene for sparing i 4. kvartal enn normalt. Deler av dette kan forklares med høye bilkjøp for å unngå avgiftsøkningen som gjelder fra og med januar 2023. Sett bort fra bidraget fra bilkjøpene, er spareraten beregnet til –3,3 prosent i 4. kvartal. Tar man utgangspunkt i det siste tallet, må man tilbake til 2006 for å finne svakere spareratetall.

– Basert på utviklingen vi ser i norsk økonomi, forventer vi en økning i inkassogjeld i 2023 for alle bransjer, sier Nysteen.