Varierende matsvinn i jordbruket

Landbruksdirektoratet utarbeider hvert år en rapport om matsvinn i jordbrukssektoren. I første leddet i matkjeden regnes matsvinnet fra bønder, pakkerier og industriråvaremottak. 

Årets rapport, som tar for seg 2021, viser at kartlagt matsvinn i jordbrukssektoren utgjorde 46 751 tonn, noe som tilsvarer 1,9 prosent av produsert mengde. Matsvinnet i jordbrukssektoren utgjør kun cirka én tidel av det kartlagte matsvinnet i hele kjeden fra jord til bord.

Det er minst matsvinn i melkeproduksjonen og størst i grøntproduksjonen. Grøntproduksjonen har mange ulike produkter, med mye svinn knyttet til potetproduksjon og lite for frukt og bær.

Store variasjoner

Rapporten viser at matsvinnet i jordbrukssektoren totalt sett er forholdsvis lavt. Det kartlagte matsvinnet utgjorde 1,9 prosent av produsert mengde i 2021. Dette er tall for matsvinn fra varene blir høstet og slaktet og frem til grossist eller industriforedling.

Landbruksdirektoratets kartlegging viser følgende fordeling av matsvinn per sektor i 2021, målt som andel av produserte mengder:

• 7,2 prosent i grøntsektoren.
• 6,4 prosent i kornsektoren.
• 0,5 prosent i kjøttsektoren.
• 0,1 prosent i melkesektoren.

− Disse forskjellene har naturlige forklaringer. Planteprodukter har mer varierende kvalitet fordi de er utsatt for skader som følge av dårlig vær. Andre viktige årsaker til matsvinn er at for mange produkter, som poteter og gulrøtter, skjer utsorteringen av lave kvaliteter i primærleddet. Flere produkter blir også lagret lenge for å kunne forsyne forbrukerne på andre tider av året, noe som gjør at kvaliteten forringes over tid. Det oppstår mer matsvinn jo lengre varene blir lagret. Melk og kjøtt er mindre værutsatte produksjoner. Det oppstår lite matsvinn i transport og mottaksanlegg, og varene sendes raskt videre til grossist eller matindustri, forklarer Elin Røsnes som er ansvarlig for rapporten hos Landbruksdirektoratet.

Krevende å måle

Matsvinnet skyldes som oftest at produktene ikke holder riktig kvalitet, noe som skyldes værforhold, feil, skader og sykdommer som gjør at produkter ikke blir til mat. Bransjekrav til kvalitet, egenskaper og utseende påvirker også mengden matsvinn. I tillegg har produkter ulike egenskaper når det gjelder lagringstid.

Ikke alt teller som matsvinn, kun det som blir høstet. For eksempel regnes ikke avlinger som går tapt før høsting som matsvinn. Det er også litt forskjeller på definisjoner og målemetoder i ulike land, noe som gjør det vanskelig å sammenligne. Avlinger som brukes som dyrefôr, regnes som matsvinn i Norge, men ikke i EU.

-Gode vekstbetingelser er selvsagt avgjørende for planteproduksjoner, noe som gjør det krevende å sammenligne år med store variasjoner i været. Plante- og dyresykdommer påvirker også kvaliteten på råvarene og hvor stort matsvinnet blir. Rapporten gir en påminnelse om hvor kompleks matproduksjon er, og hvor god kvalitet vi tross alt har på matproduksjon i Norge, sier Røsnes.

Her kan du lese hele rapporten

Landbruksdirektoratet gjorde noen korrigeringer av tall etter at hovedrapporten for 2020 ble utgitt, og endelig matsvinn for jordbrukssektoren ble 43 883 tonn i 2020, som er 8,18 kilo per person.

Årets rapport viser at matsvinnet for 2021 var 46 751 tonn. Dette utgjorde 8,67 kilo per person. Økningen i kartlagt matsvinn kan ikke uten videre tolkes som økt matsvinn, da metodene og datakvaliteten har blitt forbedret fra første års rapportering.

Faktaboks

Definisjonen av matsvinn i jordbruksproduksjon i Norge, lyder som følger: «Matsvinn omfatter alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter er slaktet eller høstet.» 

I Norge samarbeider interesseorganisasjoner og myndighetene om å redusere matsvinn i hele kjeden fra jord til bord gjennom Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn. Målet er å redusere matsvinnet i Norge med 50 prosent innen 2030, målt i kilo per person. Hovedmålet er brutt opp i to delmål, en reduksjon på 15 prosent innen 2020 og 30 prosent innen 2025. Det blir tre hovedrapporter, knyttet til disse målepunktene.