Frivillige organisasjoner kan ikke hjelpe flyktningedyrene alene

I Norge bor det nå mer enn 1 500 flyktningedyr fra Ukraina, og mange flere er forventet å komme i 2023. Dyrebeskyttelsen Norge har hjulpet mange av disse dyrene med blant annet utgifter til veterinærbehandling, fôr og nødvendig utstyr. Organisasjonen har så langt brukt mer enn 1 million kroner på flyktningedyrene.   

Stort behov for hjelp

Dyrebeskyttelsen Norge er en ideell organisasjon tuftet på frivillighet. Våre 25 lokalavdelinger hjelper mange tusen hjemløse dyr i året og utgiftene for dette arbeidet er på rundt 25 millioner kroner årlig. Det finnes ingen statlig støtte for å hjelpe dyr i nød, så dette må vi samle inn på egen hånd.

Organisasjonen har bistått flyktningedyrene med fôr, utstyr og veterinærbehandling etter beste evne. Det er stort behov for hjelp, og våre begrensede ressurser strekker ikke lenger til.  

-Vi er urolige for de økonomiske konsekvensene av arbeidet med flyktningedyrene, og etterlyser en offentlig strategi for oppfølging av flyktninger med dyr. Det finnes ingen støtteordninger til frivillige organisasjoner som hjelper dyr. Vi er rett og slett litt overrasket over at storsamfunnet ikke tar større ansvar, når dyrene blir ønsket velkommen. Vi skal fortsette å hjelpe dyr etter beste evne, men vi forventer at flere stiller opp for dyrene. Som frivillig organisasjon makter vi rett og slett ikke å ta denne oppgaven uten å få tilført stillinger eller støtte, sier Anne Lise Skoie Risøen, som både er styreleder i Dyrebeskyttelsen Norge Mandal og sentralstyreleder i Dyrebeskyttelsen Norge.

 

Liten mulighet til å betale selv

Ifølge UDI har Norge tatt imot rundt 30 000 flyktninger i 2022 og regjeringen anslår at det vil komme ytterligere 35 000 i 2023. Myndighetene har lagt til rette for at flyktningene skal få ha med seg familiedyr og har gjort flere unntak fra regelverket. De har også påtatt seg kostnadene knyttet til vaksiner og karanteneopphold for flyktningedyrene.

Flere store aviser kan fortelle at de ukrainske flyktningene må klare seg på 70 kroner dagen. Det skal dekke alle kostnader, også de knyttet til familiedyrene. Dette kommer man selvsagt ikke langt med når man skal ut å kjøpe dyrefôr i Norge eller når familiedyret må til veterinær.

-I tillegg til behov for statlig strategi og støtte, vil vi komme med en sterk oppfordring til lokale krefter rundt flyktningene om å engasjere seg i enda større grad. Vi er overbevist om at lokalpolitikere, det lokale næringslivet og mennesker i nærmiljøet rundt flyktningene kan hjelpe på mange forskjellige måter, sier Risøen.

Mange å takke

Det er mange som har bidratt til å gjøre livet litt lettere for flyktninger som har tatt med seg familiedyret til Norge.

-Vi ønsker å takke alle som har bidratt med hjelp til flyktningedyrene. Mange har gitt pengegaver eller donert fôr og utstyr til flyktningedyrene. Andre har åpnet hjemmet sitt for ukrainske dyr. Vi har også sett at enkelte veterinærer har tatt på seg store kostnader for å hjelpe ukrainske flyktninger, sier Åshild Roaldset, daglig leder og veterinær i Dyrebeskyttelsen Norge.