Stor variasjon i hvordan norske griser har det

Målene med inspeksjonene har vært å få oppdatert kunnskap om hvordan griser i Norge har det, hvorvidt dyreholdere og veterinærer etterlever regelverk som har betydning for grisers velferd, og på hvilke områder det er behov for forbedring.
Tilsynskampanjen viser at det er stor variasjon i hvordan norske griser har det. For mange produsenter har brudd på regelverket knyttet til strø, rotemateriale og syke og skadde dyr. Men vi har også sett at mange svineprodusenter driver bra. Noen driver godt over kravene i regelverket, andre driver dårlig eller veldig dårlig.
– Det at vi finner regelverksbrudd i mer enn halvparten av svineholdene, er ikke godt nok, sier administrerende direktør i Mattilsynet, Ingunn Midttun Godal.
– Det er dyreholders ansvar å sørge for god velferd for grisene. For å sikre en varig god bedring i svinenæringa, må hele nettverket rundt dyreholder bidra. Bondeorganisasjonene, næringen og andre aktører i nettverket, vil i tillegg til Mattilsynet, kunne bidra til god dyrevelferd i norsk svineproduksjon. Vi vi må med våre ulike roller jobber godt sammen, ha en god dialog og utveksle relevant informasjon, sier Godal.
Syke og skadde dyr får ikke god nok oppfølging
Nesten én av fire dyreholdere oppfylte ikke kravene til behandling av syke og skadde dyr. Når griser ikke får den behandlingen de skal når de er syke eller skadde, har det stor påvirkning på deres trivsel.
– Det er vondt for grisen å være syk eller skadet, og Mattilsynet ser svært alvorlig på at så mange som en fjerdedel av svineprodusentene ikke tar seg av syke og skadde griser på en tilfredsstillende måte. Det er for dårlig, sier Godal.
Mange griser får ikke nok rotemateriale og strø
De to vanligste regelbruddene var at det ikke ble gitt nok strø og/eller rotemateriale. Cirka én av tre oppfylte ikke kravene til rotemateriale, og cirka én av fire oppfylte ikke kravene til strø. Dette påvirker velferden til veldig mange griser.
– Vi ser at dyrevelferden på landsbasis kan få et viktig løft hvis kravene til rotemateriale og strø etterleves, sier Godal.
Grisen skal ha en ren, tørr og bekvem liggeplass. Mangel på strø kan blant annet føre til gnagsår, etsing av sår i huden og infeksjoner. Tilstrekkelig strø er derfor viktig både for grisenes trivsel, komfort og helse.
Nok rotemateriale av god nok kvalitet er viktig for grisens mentale helse. Mangel på rotemateriale kan føre til stress og frustrasjon hos den enkelte gris. Dette kan komme til uttrykk gjennom halebiting, som igjen gir fysisk smerte hos andre griser.
Region øst er best i klassen
Det er en langt større andel svineprodusenter som driver i tråd med regelverket i region øst, enn i de andre regionene. Av de sammenlignbare regionene, var det i region sør og vest vi avdekket størst andel besetninger med mange regelbrudd og størst andel tilfeller av mangelfull behandling av syke og skadde dyr. Det var også her Mattilsynet har måttet bruke de sterkeste reaksjonsformene.
I region Stor-Oslo var det også en stor andel besetninger med mange regelbrudd og med regelbrudd knyttet til behandling av syke og skadde dyr. Det er imidlertid større usikkerhet knyttet til disse tallene, ettersom grunnlaget er mindre.
Alle veterinærer brukte bedøvelse og smertestillende ved kastrering av gris
Mattilsynet har i tilsynskampanjen også undersøkt om veterinærer som kastrerer smågris har brukt bedøvelse og langtidsvirkende smertestillende. Alle de 121 veterinærene som har fått tilsyn, har brukt dette.
– Dette resultatet er vi svært fornøyd med, og det er helt i tråd med det vi forventer av veterinærer som driver praksis i Norge. Dette er et vanlig inngrep i svineproduksjon, og det er derfor svært viktig at det gjøres på en måte som sikrer dyrevelferden til smågrisene, sier Godal.
Følg presentasjon av rapporten her i dag, 17. januar klokken 13-14: https://www.youtube.com/watch?v=Xf2tilLml00
Les hele rapporten på Mattilsynet.no
Mattilsynets regioner: |
|
Kontakter
Andre henvendelser: Mattilsynets sentralbord
Vintertid: 09:00-11:00 og 12:00-15:00
Sommertid: 09:00-11:00 og 12:00-14:30 (15. mai til 15. september)
Mediehenvendelser: Mattilsynets pressevakt (kl. 08.00 - 22.00, ikke SMS. Etter arbeidstid og i helger besvares i utgangspunktet kun hastesaker.)
Tel:469 12 910pressevakt@mattilsynet.noBilder


Lenker
Om Mattilsynet
Mattilsynet er eit statleg, landsdekkjande forvaltingsorgan som er med på å sikre forbrukarane trygg mat og trygt drikkevatn. Vi skal fremje folke-, plante- , fiske- og dyrehelse, miljøvennleg produksjon og etisk forsvarleg hald av fisk og dyr. Mattilsynet har også oppgåver i høve til kosmetikk og legemiddel og fører tilsyn med dyrehelsepersonell.
Mattilsynet sine roller er å utarbeide framlegg til, forvalte og rettleie om regelverk, føre eit risikobasert tilsyn, formidle informasjon og kunnskap og ha beredskap. Mattilsynet skal gi faglege råd til Landbruks- og matdepartementet, Nærings-og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.
Følg pressemeldinger fra Mattilsynet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Mattilsynet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Mattilsynet
Vaksinér kaninene dine mot kaningulsott21.5.2025 15:02:18 CEST | Pressemelding
Mattilsynet anbefaler kanineiere å vaksinere dyrene sine mot kaningulsott (RHD). Den alvorlige virussykdommen er den siste tiden påvist flere steder i Sør-Norge.
Gi hunden en trygg og god 17. mai – la den bli hjemme15.5.2025 11:21:01 CEST | Pressemelding
17. mai er en festdag for oss, men for hunder kan den være både skremmende og stressende. Mattilsynet oppfordrer hundeeiere til å la hunden slippe folkemengder, høyt lydnivå og overveldende sanseinntrykk – og heller feire nasjonaldagen i trygge, rolige omgivelser.
Ny organisering i Mattilsynet fra 1. mai2.5.2025 09:36:24 CEST | Pressemelding
Fra 1. mai endrer Mattilsynet organiseringen fra fem geografiske regioner til fire nasjonale tilsynsdivisjoner og et hovedkontor med direktoratsfunksjoner.
Øker tiltakssonen for blåtunge28.4.2025 14:00:27 CEST | Pressemelding
Mattilsynet forventer økt forekomst av blåtunge hos drøvtyggere i år. Derfor utvider vi området med tiltak, som vi håper skal bidra til å begrense spredningen av den alvorlige dyresykdommen. Blåtunge smitter ikke til mennesker, hverken via dyr eller mat.
Ingen funn av MRSA i norske svinehold på fem år20.3.2025 13:00:39 CET | Pressemelding
Heller ikke i 2024 ble det påvist MRSA-bakterier i norske svinehold. Det viser at Norge har lykkes med å forebygge introduksjon og etablering av bakterien som er motstandsdyktig mot flere typer antibiotika.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom