Arbeidet ble påbegynt for ti år siden, men nå har man gjennom et omfattende krysningsprosjekt fått frem individer som skal innmønstres i rasen. Dermed er håpet at rasen reddes fra virkningene av innavl, som er et resultat av at rasen to ganger nærmest har vært utdødd. Alle dagens lundehunder stammer fra tre individer.

Norsk lundehund er den mest særpregede av de norske hunderasene, faktisk en av verdens mest spesialiserte raser. Den er en liten, vennlig spisshund med seks tær på alle beina, og fleksibelt skjelett som gjør den spesielt smidig og egnet til å klatre i ulendt terreng. Hunden ble brukt til jakt på lundefugl i lundeura på Værøy og andre steder langs norskekysten. Den er kjent for sitt følsomme bitt, som gjør den i stand til å apportere levende fugl og egg og avlevere dem uskadet til sin eier.

Reddet i siste øyeblikk

Lundehunden ble «oppdaget» etter en artikkel som hundemannen Sigurd Skaun skrev i 1925. Artikkelen ble lest av hundeoppdretter Ellinor Christie, som fattet interesse for rasen. Hun fikk tak i hunder fra Måstad på Værøy, det siste stedet der jakt med lundehund fortsatt foregikk med de opprinnelige hundene. Dette ble begynnelsen på snart 100 års arbeid for å redde lundehunden fra utryddelse. Ellinor Christie stiftet i 1962 Norsk lundehund klubb, som har forvaltningsansvar for rasen i dag. Kampen for å redde rasen har pågått gjennom en verdenskrig, epidemier med valpesyke og gjennom mange andre utfordringer opp gjennom årene.

Sårbar rase

Lundehunden har gjennomgått to såkalte genetiske flaskehalser, en i forbindelse med andre verdenskrig, og en tidlig på 1960-tallet. Derfor stammer alle nålevende lundehunder fra tre individ. Dette har gitt en innavlsgrad på hele 95% i rasen, hvilket har gjort rasen svært sårbar. Fruktbarheten er lav, og alle lundehunder er disponert for å få mage-tarm problem. Den eneste måte å få rasen mer vital, er å krysse inn nye gener fra andre hunderaser.

I 2013 vedtok Norsk lundehund klubb å starte et krysningsprosjekt der de tre rasene norsk buhund, islandsk fårehund og norrbottenspets krysses med lundehund. Valpene blir krysset videre med lundehund. Krysningene har vist seg å være fruktbare og vitale, og har svært lite mage-tarm problem. De har arvet lundehundens utpreget vennlige gemytt.Krysningsprosjektet har vært drevet i ti år parallelt med den vanlige raseavlen på lundehund, og høsten 2022 vedtok Norsk lundehund klubb etter godkjenning fra Norsk Kennel Klub å åpne stamboka fra 1.1.23 for hunder fra krysningsprosjektet. 4. februar skal de første hundene fra prosjektet bli vurdert, og de utvalgte blir innlemmet i rasens stambok. Flere vil følge etter i tiden som kommer.

Forskersamarbeid

Krysningsprosjektet hos Norsk Lundehund har vært fulgt med stor interesse, ikke bare i Norge, men også internasjonalt. Norsk Lundehund Klubb har samarbeidet med forskere i flere land som har fulgt den genetiske variasjon og gjort andre undersøkelser på rasen. Dette har resultert i mange publikasjoner i fagfellevurderte vitenskapelige tidsskrift. Dermed har både Norsk Lundehund klubb og rasens oppdrettere et solid kunnskapsgrunnlag for det videre avlsarbeidet. Kanskje kan vi om noen år endelig si at rasen er reddet fra utryddelse, og at hundre års arbeide for å redde den særnorske lundehunden har lyktes?