Psykologer har lenge vært uenige om hvorvidt for lav eller for høy sjølfølelse gjør at en person misliker andre mennesker. Hittil har man kun testa de konkurrerende hypotesene med datasett som spenner over korte tidsperioder.

Nå har forskere ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, ved hjelp av data fra den store undersøkelsen Ung i Norge, vært i stand til å knytte menneskers utvikling av sjølfølelse gjennom tre tiår til deres holdninger overfor andre grupper og mennesker.

- Vi fant at personer med lav sjølfølelse i ungdomsårene og personer som ikke klarte å bygge sunne nivåer av sjølfølelse over tre tiår, endte opp med å være mest negative til sosial likhet generelt, og likestilling og innvandring spesielt, sier Anne-Marie Fluit.

Fluit er stipendiat ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo og leder av den norske studien som er publisert i det amerikanske tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America.

Føler seg bedre av å se ned på andre

Forskerne målte nivåene av sjølfølelse hos 2215 individer over en periode på 28 år. Deltakerne blei undersøkt fem ganger i løpet av perioden – for første gang i ungdomsårene i 1992 og siste gang i 2020, da de var blitt voksne.

Den samme tendensen blei ifølge Anne-Marie Fluit observert for tre forskjellige typer sjølfølelse:

• Generell sjølfølelse
• Sosial sjølfølelse (dvs. opplevd popularitet)
• Sjølfølelsei nære vennskap (dvs. opplevd evne til å få nære venner)

- Disse funnene tyder på at folk prøver å kompensere for vedvarende lav sjølfølelse ved å se ned på og motsette seg sosial framgang hos andre, sier Fluit.

Hun forklarer at psykologer kaller denne prosessen «nedadgående sosiale sammenlikninger»: Ved å være negativ til andre har folk det relativt sett bedre med seg sjøl.

- Mer negativitet og anspente relasjoner i samfunnet har åpenbare sosiale kostnader. Eksempelvis diskriminerende atferd mot kvinner eller innvandrere er ødeleggende for et inkluderende samfunn.

Må satse mer på å bygge sjølfølelse

Resultatene av den omfattende studien har viktige politiske implikasjoner. Hvis mangel på sjølfølelse fører til mer anspente relasjoner mellom grupper, kan en del av løsninga, ifølge Anne-Marie Fluit, være å hjelpe folk med å bygge et sunt nivå av sjølfølelse.

- Det trenger ikke å være så komplisert. Forskning viser at små endringer i skolen og hjemme, for eksempel gjennom å rose barn for hvem de er i stedet for hva de oppnår, bidrar til å bygge sjølfølelse i tenårene. Dessuten kan det å gi ungdom og voksne gode muligheter til utdanning, arbeid og sosialt liv styrke sjølfølelsen over tid, sier hun.

Fluit framhever at slike intervensjoner ikke bare bør fokuseres inn på sårbare perioder i livet, som ungdomsårene, men også på menneskers utvikling som voksne.

- Med andre ord, å hjelpe mennesker med å bygge sjølfølelse er et livslangt prosjekt som kan komme samfunnet som helhet til gode.