Ny undersøkelse: Nesten ingen bedrifter har søkt om strømstøtte

STRØMKRISEN: Hele 92 prosent av bedriftene har ikke søkt om strømstøtte gjennom regjeringens ordning for energitilskudd. Det viser en undesøkelse som SMB Norge utførte blant sine medlemmer i perioden 1.-11. desember.

- Dette bekrefter at strømstøtteordningen var altfor avgrenset og overhodet ikke ment å hjelpe flest mulig bedrifter, sier Jørund H. Rytman, administrerende direktør i SMB Norge.

Kravet om tre prosent strømintensitet for å kunne søke om strømstøtte utpeker seg som hovedårsaken til at halvparten av bedriftene ikke har søkt.

SMB Norge-sjefen er tydelig på at regjeringens strømstøtteordning har vist seg å være en fiasko.

- At flere enn ni av ti bedrifter ikke har søkt, og halvparten av bedriftene peker på at kravet om strømintensitet har ekskludert dem, viser hvor feilslått denne ordningen har vært, sier Rytman.

Svakere resultater

Små og mellomstore bedrifter har ofte små marginer i driften sin. I undesøkelsen fremkommer det at seks av ti bedrifter ligger an til å få et svakere resultat i 2022 enn et normalår.

- Strømprisene er den desidert viktigste årsaken til at hele seks av ti bedrifter ligger an til et svakere eller mye svakere resultat i år enn i et normalår. Det ligger langt foran andre faktorer som stigende lønninger og inflasjon, sier Rytman.

- Da er det svært urovekkende at statsministeren sier at man må forvente høye strømpriser også i 2023, legger han til.

For 2023 er det heller ikke lagt opp til noen strømstøtteordning for bedrifter.

- Regjeringen gambler på at fastprisavtalene skal ta unna det verste. Men det er stor risiko å binde seg til fem- eller sjuårsavtaler for å få noenlunde forutsigbar strømpris, sier Rytman.

Krever makspris

I undersøkelsen ber et stort flertall om at staten skal dekke alt over en fastsatt makspris. Det er en ordning tilsvarende den som gjelder for husholdninger.

- En slik ordning ville vært mer forutsigbar og mindre byråkratisk. Det har SMB Norge spilt inn hele veien. Nå forventer vi at regjeringen følger opp i 2023, sier Rytman.

Bedriftene som har søkt på regjeringens strømstøtteordning, forteller at det var langt mer tidkrevende enn forventet å fylle ut søknaden.

- Faktisk gjelder det over to tredjedeler av bedriftene som søkt. Man ble forespeilet at det var kjapt og enkelt å fylle ut søknaden, men det stemte ikke, sier Rytman.

- Kravet om energikartlegging og dokumentasjon har også vist seg å være for krevende for mange, avslutter han.

Hovedfunn i undersøkelsen:

• 59 prosent av bedriftene ligger an til å få et resultat for 2022 som er svakere eller mye svakere enn et normalår.
  
  
• Over 60 prosent av bedriftene peker på høye strømpriser som årsak til et svakere eller mye svakere resultat for 2022. Til sammenligning peker bare 24 prosent på stigende lønninger og 29 prosent på inflasjon som årsak.
  
  
• Hele 88 prosent opplever at regjeringen ikke skjønner utfordringene til små og mellomstore bedrifter. Det er en økning på ett prosentpoeng sammenlignet med tilsvarende undersøkelse i september (87 %), og sju prosentpoeng sammenlignet med tilsvarende undersøkelse i august (81 %).

Sterkt avgrenset støtteordning:

• 92 prosent av bedriftene har ikke søkt på strømstøtteordningen som ble forhandlet frem mellom regjeringen, LO, NHO og Virke. Halvparten (49 %) peker på kravet om tre prosent strømintensitet som årsak til at man ikke har søkt på ordningen.
  
  
• Ca. 1 av 5 peker på at søknadsskjemaet ikke var tilpasset små og mellomstore bedrifter (23 %), at kravet om energikartlegging var for omfattende (17 %) og at det var for mye krav om dokumentasjon (17 %).
  
  
• 62 prosent av bedriftene mener at bedriften ikke får tilstrekkelig hjelp gjennom strømstøtteordningen, mens kun sju prosent mener at bedriften får tilstrekkelig hjelp.
  
  
• 68 prosent av bedriftene som har søkt om strømstøtte, forteller at de brukte mer tid enn forventet til å fylle ut søknaden om strømstøtte.
  
  
• 84 prosent av bedriftene oppgir at det ikke er aktuelt å låne penger for å dekke høye strømpriser.

Bedriftene ber om makspris:

• 61 prosent av bedriftene ber om at staten må dekke alt over en fastsatt makspris, tilsvarende ordningen for husholdningene.
  
  
• 30 prosent av bedriftene ber om at elavgiften reduseres eller fjernes.