Rekordmange fjellrevkull i Norge, Sverige og Finland (bokmål)

– Det er iverksatt mange tiltak for å bygge opp fjellrevbestanden i både Norge, Sverige og Finland, og det er gledelig å se at de gir resultater. For å snu den negative utviklingen for truede arter trenger vi innsats lokalt, men også koordinering og forpliktelser på tvers av landegrenser, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Den endelige opptellingen av årets norske fjellrevkull er klar, og viser en klar toppnotering på 72 kull i 2022. Samlet sett for Fennoskandia ble det et rekordår med 164 kull totalt – 91 kull i Sverige og ett kull i Finland. Kullet i Finland er det første siden 1996.

Bestandene av fjellrev ligger langs den skandinaviske fjellkjeden, og mange av delbestandene er grenseoverskridende. Alle tre landene gjør tiltak for å bedre situasjonen for fjellrev, og Norge og Sverige har hatt en felles handlingsplan siden 2017.

– Dette er en god nyhet for arbeidet med naturmangfold i Norge, og det viser at politikk fungerer. Fjellreven er en solid suksesshistorie for god, norsk miljøforvaltning over lang tid. Resultatene gir inspirasjon for å fortsette å styrke arbeidet for natur og truede arter. Men det er viktig å huske på at selv om det nå går bedre med fjellreven i Norge er det mange andre arter og mye natur som sliter på grunn av klimaendringene, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.  

– Det er på sin plass å takke alle som har jobbet hardt i mange år, i felt og andre steder, for disse resultatene og for fjellreven. Det er spennende å se at prosjektet også nå får nordisk oppmerksomhet, sier Eide

Ulik utvikling i ulike deler av Norge

Årets overvåkingsrapport viser at situasjonen for den sterkt truede fjellreven i Norge er sammensatt, med litt ulik utvikling i forskjellige regioner.

I Nord-Norge har situasjonen vært kritisk, men nå har utviklingen snudd. Etter flere år med tiltak og valpeutsettinger ser vi nå en positiv utvikling i Nord-Norge, med blant annet 12 valpekull på Varangerhalvøya, og mer aktivitet av fjellrev på hi i Indre Troms, i Nord-Sverige og i Finland.

I Midt-Norge er det en liten nedgang i Snøhetta-bestanden. I deler av området tester vi nå ut stans av støtteforingen, noe som gjør fjellrevene mer avhengig av smågnagere. Siden det ikke ble et like stort smågnagerår i 2022 som forventet, ser bestanden ut til å gå sakte tilbake. Dette viser hvor viktig de økologiske forutsetningene er for at bestanden skal klare seg selv.

I Norge er det Norsk institutt for naturforskning (NINA) som koordinerer overvåkingen av fjellrev på oppdrag fra Miljødirektoratet. Statens Naturoppsyn samler inn data i felt.

Les mer i overvåkingsrapporten fra 2022: NINA Brage: Fjellrev i Norge 2022. Resultater fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for fjellrev

Får fornyet handlingsplan

Miljødirektoratet har i år evaluert handlingsplanen for fjellrev for 2017-2021. De fleste planlagte tiltakene er gjennomført, og dette har ført til at bestanden har vokst. De viktigste tiltakene har vært avl og utsetting av valper, støtteforing og kunnskapsutvikling.

I 2022 er det estimert 559 voksne fjellrever i Skandinavia, noe som er gode resultater sett opp mot det langsiktige målet om 1000 voksne fjellrever i Skandinavia innen 2035.

Se evalueringen her: Evalueringsrapport 2022: Handlingsplan fjellrev - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)

Norge og Sverige vil videreføre handlingsplanen for fjellrev i fem nye år, og Finland blir nå med som en formell part i handlingsplanen.

Myndighetene i de tre landene skal utarbeide nye delmål og vurdere om det er behov for å justere tiltakene. Det vil bli mulig å komme med innspill til tiltakslista når den reviderte handlingsplanen sendes på høring.

– Fjellrevbestanden har tidoblet seg de siste tjue årene. Med de gode resultatene så langt, mener vi at det er fornuftig å fortsette bevaringsarbeidet. Samtidig er det på tide å planlegge for hvordan tiltakene skal avsluttes og søke svar på om fjellreven har levedyktighet i Norge på lang sikt, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Fortsatt store utfordringer for fjellreven

Selv om tiltakene fungerer og fjellrevene blir flere, har den sterkt truede arten fortsatt mange utfordringer.

Bestandene er fortsatt små og oppdelte. Arealet med høyfjell krymper, og vi ser endringer i både temperatur, nedbør, vegetasjon og artssammensetning i fjellet som følge av klimaendringene. Risikoen øker for nye sykdommer og parasitter.

Også andre menneskeskapte endringer i høyfjellet som nedbygging, påvirkning på bestandsstørrelsen av andre viltarter og økt menneskelig aktivitet vil kunne ha stor betydning for om bevaringsarbeidet vil lykkes på sikt.

Miljødirektoratet ønsker mer kunnskap om dette, og vil komme med en faglig vurdering av fjellrevens framtidige levedyktighet uten støttetiltak, senest innen utgangen av den neste handlingsplanen i 2027.