9 av 10 får bygge i vernet natur

I Canada arbeider Norge for en ambisiøs naturavtale med mål om 30 prosent vern på naturtoppmøtet, men på hjemmebane står det dårligere til. En gjennomgang Naturvernforbundets medlemsblad Natur & miljø har gjort viser at nesten alle som søker får tillatelse til ulike tiltak inne i verneområdene.

■ Hovedregelen er at tiltak som er forbudt ifølge verneforskriftene får tillatelse.

■ Det er stor byggeaktivitet, svært mye motorferdsel, bygging av veier, tele- og energianlegg og annen infrastruktur i vernet natur.

■ I perioden fra 2014 til 2022 ble det søkt om dispensasjon til 22 429 ulike tiltak i norske verneområder. Hele 21 102 fikk grønt lys, mens det bare ble gitt avslag i 1327 saker, snaue seks prosent.

Natur & miljø har gått grundig til verks med søk i Miljøvedtaksregisteret. Dette registeret inneholder lokale og sentrale myndigheters vedtak i natursaker helt tilbake til 2013. Bladet så på tillatelser til tiltak i verneområder, leveområdene til prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Dette er natur som er så sårbar og verdifull at politikerne har vedtatt å gi den spesiell beskyttelse.

«Det tegnet seg raskt en tendens, og jo lenger vi arbeidet oss inn i saken, jo tydeligere ble det: Myndighetene sier svært sjelden nei til inngrep, selv der naturen er vernet på strengeste måte», står det å lese i Natur & miljø.

– Jeg tror ikke folk er klar over hvor utsatt den vernede naturen vår er. Vi står i en naturkrise fordi vi ikke greier å ta vare på naturen vår. Hvis vi ikke kan stole på at naturen i verneområdene er beskyttet, så har ikke vernet særlig høy verdi, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Jeg tror ikke folk er klar over hvor utsatt den vernede naturen vår er. Vi står i en naturkrise fordi vi ikke greier å ta vare på naturen vår. Hvis vi ikke kan stole på at naturen i verneområdene er beskyttet, så har ikke vernet særlig høy verdi, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Naturreservater er Norges strengeste verneform. Likevel får de aller fleste søkere dispensasjon. Natur & miljøs gjennomgang viser at 4374 av 4735 søknader om ulike tiltak fikk tillatelse i perioden fra 2013 til 2022. Det betyr at myndighetene har gitt grønt lys til 92 prosent av søknadene. Tiltakene spenner over et vidt spekter, fra bergverk og gruvevirksomhet til bygninger, motorferdsel og tele- og energianlegg. Alt dette er i utgangspunktet forbudt i naturreservatene, noe statsforvaltere, kommuner, forvaltningsstyrer og andre miljømyndigheter har valgt å se bort fra i behandlingen av søknadene.

Naturvernforbundet krever nå en full gjennomgang av dispensasjonspraksisen i vernet natur.

– Regjeringen må gripe inn og sørge for at verneområdene faktisk blir vernet. Denne praksisen med dispensasjoner er en ukultur som ikke kan fortsette, sier Gulowsen.

– Jeg tror vi må innse at det er naturen vi lever av her i landet. Nå holder vi naturen i et jerngrep hvor selv ikke de vernede områdene slipper unna. Det er vi i ferd med å betale en svært høy pris for, for det er en grense for hva naturen tåler, sier Gulowsen.