Hvorfor er blekkspruten så smart?

I en fersk forskningsstudie publisert i tidsskriftet Science Advances, har Bastian Fromm fra UiT Norges arktiske universitet, samarbeidet med kolleger fra Ukraina, Storbritannia, Italia, Belgia, USA og Tyskland for å studere RNA-biologi hos blekksprut.

Bastian Fromm leder en gruppe som forsker på evolusjon og mikroRNA ved Norges arktiske universitetsmuseum. Forskere tror at mikroRNA er molekylene som er ansvarlige for å lage nye og spesialiserte celler, spesielt nerveceller.

Forskerne håpet å finne ut hemmeligheten bak blekksprutens adferd, ved å bestemme rekkefølgen på RNA-et til 18 forskjellige cellevev og hjerneområder til en vanlig blekksprut. Dette kalles sekvensering.

Lysbrytere i cellene

RNA er små molekyler i cellen som har viktige oppgaver i produksjonen av proteiner og bidrar til hvilke gener som slås av og på hos dyr. RNA likner arvestoffet DNA og fins i alle celler i alle organismer. 

– RNAet som kalles mikroRNA fungerer som lysbrytere, eller dimmere som avgjør nøyaktige mengder proteiner i cellene våre som bestemmer celletype og utviklingen av kompleksitet, sier Fromm.

Intelligens utviklet to ganger

Da Bastian Fromm og hans samarbeidspartner Kevin J. Peterson fra Dartmouth College, i USA begynte å analysere mikroRNA-dataene, ble forskerne overrasket:

– Da vi kjørte våre første analyser på blekksprut-dataene, tenkte vi at det måtte være noe galt med utstyret vårt. Disse dyrene hadde flere mikroRNA enn fugler, sier Fromm.

Dette forklarer hvordan det er mulig at blekkspruter er mer intelligent enn de fleste fugler. Det ser ut til at antall mikroRNA dyr har i hjernen bestemmer hvor intelligente de er. Og blekkspruten har store mengder mikroRNA!

– Dette er utrolig, fordi vi vet at intelligens bare har utviklet seg uavhengig to ganger gjennom evolusjonen, og begge gangene ser det ut til å være drevet av mikroRNA, sier Fromm.

Største utenfor pattedyrene

Fordi forskerne ble så entusiastiske over oppdagelsen om mikroRNA hos blekkspruten, så samlet de også inn data fra blekksprut-embryoer.

Det viser seg at embryoer har den høyeste andelen av nye mikroRNA. Dette kan bety at mikroRNAene spiller en sentral rolle for å skape ulike typer celler under utvikling, sier Fromm.

– Våre analyser bekreftet at blekkspruten har den største utvidelsen av mikroRNA vi kjenner utenfor pattedyrenes verden, sier Peterson.

– Denne studien er en milepæl når det gjelder å forstå kompleksiteten til organismer, og bekrefter at det er riktig å sette søkelyset på mikroRNA for fremtidig forskning for å forstå mer om hvorfor dyr er så utrolig forskjellige, sier Fromm.