Vant rettsaken på godt helsearbeid

Fredag falt dommen i Borgarting lagmannsrett i ankesaken mellom Dyrebeskyttelsen Norge og Norsk Kennel Klub med flere, angående fortsatt avl av rasene engelsk bulldog og cavalier king charles spaniel i Norge. I januar fastslo Oslo tingrett at det var brudd på Dyrevelferdslovens paragraf 25 å avle disse to rasene. Lagmannsretten kom delvis til et annet resultat.

For mens retten fastholdt forbudet mot å drive avl på rasen cavalier king charles spaniel, opphevet den tingrettens dom for rasen engelsk bulldog. Når man leser premissene for dommen, kommer det klart frem at arbeidet med å forbedre rasens helseproblemer, betraktes som effektivt og gir målbare forbedringer.

- Vi er glade og lettet, og føler som klubb at det helsearbeidet vi har drevet, blir forstått og anerkjent, sier Holen.

Norsk Bulldog Klubb, som er spesialklubb for både fransk og engelsk bulldog, har vært fremoverlente og meget aktive i henhold til rasenes helseutfordringer gjennom flere år. Disse to rasene har, sammen med andre raser med tilsvarende bygningstrekk, vært disponerte for pusteproblemer, også kalt BOAS-syndrom. BOAS-syndrom har vært regnet som rasens største problem, og Dyrebeskyttelsen hadde i tillegg trukket frem fødselsproblemer som et annet stort helseproblem hos rasen.

Norsk Bulldog Klubb stilte opp i første rekke da det banebrytende arbeid med BOAS-testing ble igangsatt i Norge i 2019. BOAS-testing er en vitenskapelig metode utviklet av professor Jane Ludlow ved University of Cambridge i Storbritannia, hvor man tester hundenes pusteevne under fysisk påkjenning. Hundene graderes så fra Grad 0 (helt fri) til Grad 3 (sterkt påkjent). Kun hunder med Grad 0 og 1 skal benyttes i avl, men enkelte milde grad 2-hunder kan også benyttes for å opprettholde genetisk variasjon i rasen. Dette kun hvis de på alle andre områder er friske og velfungerende.

Dyrebeskyttelsen Norge har på sin side ment at BOAS-testing ikke har noen verdi. Dette har retten nå sagt seg uenig i. Vitnemålet Jane Ladlow gav under rettsaken, er tillagt meget stor vekt.

Christian Holen er stolt over klubbens arbeid, og at oppdrettere og hundeeiere lojalt har stilt opp.

- Det er flott å få være med på dette pionerarbeidet, og enda bedre at det blir sett og forstått av utenforstående. Norge var det første landet i verden utenfor Storbritannia som tok denne modellen i bruk, og nå ser vi at en rekke andre land følger etter, sier Holen.

Retten fant det heller ikke bevist at bulldoggen har så store parings- og fødselsproblemer at det er uforsvarlig å avle videre på den.

- Dette er også et prosjekt klubben har involvert seg i. Det har så lenge vært en «erklært sannhet», ikke minst blant veterinærer, at bulldogger ikke kan pare og føde normalt. Vi vet det ikke stemmer, men sliter med fordommer, og nye oppdrettere blir usikre og redde. Derfor har vi etablert et fødselsprosjekt med kursing og erfarne oppdrettere som stiller opp som hjelpere, og vi ser resultater. Statistikken blir stadig bedre, en stor del av valpene blir nå født naturlig, men vi ønsker ytterligere forbedring og jobber videre. Også dette har retten sett og vektlagt, konstaterer Holen.

Det blir nå obligatorisk med BOAS-testing av foreldredyrene før valpene kan registreres i Norsk Kennel Klub. Initiativet kommer fra Norsk Bulldog Klubb.

- Strenge avlskrav hilses velkommen av alle som er glade i rasen. Og vi opplever en tilstrømning av medlemmer etter at vi gikk inn for disse kravene. Bulldog-eiere er glade i rasen sin og tar ansvar for dens helse, avslutter Christian Holen.

For hunder som ikke er registrert i NKK, er det ingen helsekrav eller krav om kjennskap til opphav. Det har ført til at mange syke og ekstreme dyr er innført og solgt i Norge. Derfor bør potensielle valpekjøpere undersøke nøye hvor valpen kommer fra, og om foreldrene er registrert og testet for sykdom.