Avler i strid med loven

I Norge har vi en dyrevelferdslov som gir hundene våre en sterk beskyttelse mot unødvendig skade, sykdom og belastning. Dyrebeskyttelsen Norge mener denne loven ikke blir fulgt i mye av dagens hundeavlpraksis. Vi er derfor svært fornøyde med lagmannsrettens dom som viser oss at regelverket har en reell effekt. Nå har altså to instanser etablert gjennom rasen cavalier king charles spaniel at deler av dagens avlspraksis foregår i strid med loven. Dette er en kjempeseier for dyrevelferden.

-          Fagmiljøene har i mange tiår ropt varsko om disse problemene, nå er enda en rettslig instans enige i dette, sier daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge Åshild Roaldset. Denne dommen betyr altså at man ikke kan fortsette som før – og det er viktig å få slått fast.

Bulldogg med forbehold

Dyrebeskyttelsen Norge er samtidig overrasket over lagmannsrettens konklusjon på den engelske bulldoggen. Dette er en rase med en massiv sykdomsbyrde, og hvor en stor andel av populasjonen lider av pusteproblemer. De arvelige lidelsene til denne rasen er godt dokumentert i litteraturen langt tilbake i tid, og nyere forskning (https://cgejournal.biomedcentral.com/articles/10.1186/s40575-022-00118-5) viser tydelig at tilstanden for denne rasen er kritisk. Lagmannsretten setter likevel terskelen høyere enn det tingretten gjorde for bulldoggen, når den kommer til at helseutfordringene ikke i tilstrekkelig grad er bevist. Dette er noe Dyrebeskyttelsen Norge vil se nærmere på.

-          Med en innavlsgrad hos bulldoggen på cirka 35% og mange forskjellige sykdommer mener vi at man ikke har mulighet til å avle seg ut av dette uten å kryssavle, sier Roaldset. Det er synd om hundene våre må lide i enda flere år, for at vi skal få belyst dette godt nok.

Fremtidens hundeavl

Det er viktig å påpeke at denne dommen ikke handler om konsekvensene av at retten slår fast et forbud på videre avl på en av de to rasene. Selv om det har vært mye nevnt, så handler saken altså ikke om kryssavlsprosjekter, eller om risikoen for ulovlig import. Dette er selvsagt også svært viktige temaer, som Dyrebeskyttelsen Norge jobber aktivt med, men de ligger utenfor det domstolen har avgjort.

-          Fokuset vårt er og blir på hundene og deres velferd. Dyrebeskyttelsen Norge har jobbet for dyrene siden 1859. Å ikke ta tak i vår tids største dyrevelferdsproblem hos hund, ville være å svikte de verdier som organisasjonen står for, sier Roaldset.

Dyrebeskyttelsen Norge ønsker MER og BEDRE organisering av hundeavlen, og at det må gjelde alle individer- både rasehunder, designerhunder og blandingshunder. Vi ønsker at alle hunder skal selges med estimerte avlsverdier for lynne, funksjon og helse, og genomisk slektskap. Dette er i tråd med EU sine retningslinjer for hundeavl, som både oppdrettere, kennelklubber, dyrevernorganisasjoner og myndighetene burde kunne enes om.

Genetikere må på banen i hundeavlen- slik som er en selvfølgelighet hos produksjonsdyr. Tiden hvor seleksjon av avlsdyr gjøres av eksteriørdommere, med hovedfokus på utseende, må være over. Prisen hundene har måttet betale for denne type uvitenskapelig avlspraksis, har vært alt for høy i alt for lang tid. Hundene stammer fra ulven og så ikke ut som de gjør i dag før mennesker begynte med raseavlen. Lidelsene disse hundene lever med er med andre ord menneskeskapte.