Økt forbrenningsavgift vil stimulere til mer materialgjenvinning

Det er liten tvil om at vi må bli flinkere til å ta vare på jorda vår og ressursene vi har til rådighet. Derfor er det stor enighet nasjonalt og globalt om at vi må forvalte råvarene våre bedre. I dag går dessverre alt for mye av det som burde vært materialgjenvunnet i restavfallet og er dermed tapt for et sirkulært kretsløp. Plastretur sikrer gjenvinning av norsk plastemballasje på vegne av norsk næringsliv. Av mengden plastemballasje som går ut på markedet fra våre medlemmer, går rundt 60 prosent rett i restavfallet – og til forbrenning – til tross for at det meste er gjenvinnbart.

At regjeringen nå foreslår å øke forbrenningsavgiften på ikke-kvotepliktige utslipp med 21 prosent i 2022 og 952 kroner per tonn CO2 i 2023, for dernest å trappe opp til 2 000 2020-kroner per tonn CO2 i 2030 er derfor helt logisk, og i tråd med tilsvarende krav til utsortering og materialgjenvinning. For når det blir dyrere å forbrenne avfall, vil det lønne seg for avfallseier å levere mer til materialgjenvinning framfor forbrenning.

I dag er det forbrenningsanlegget som må betale for CO2-avgiften. En kostnad de naturligvis pålegger avfallseier når de priser sine tjenester. Norsk Fjernvarme og norske forbrenningsanlegg ønsker nå å utrede hvordan avgiften kan endres til å bidra til faktiske klimautslippskutt og har engasjert rådgivningsselskapet Norwaste til dette arbeidet. Målsetningen må være at avfallseier blir belastet med en CO2-avgift uavhengig av hvor forbrenningen skjer. Dette er et prinsipp Plastretur støtter. Dermed unngår man at forbrenning i utlandet prioriteres fordi det er det billigste alternativet.

Det bør være dyrere for avfallseier å forbrenne enn å materialgjenvinne og det er derfor riktig å legge avgiften på siste ledd i verdikjeden før forbrenningen, fordi det er her beslutningen om avfallets skjebne tas.

Forbrenningsavgiften vil ikke alene sikre at mer gjenvinnbar plast sorteres ut av restavfallet, men det er ett av flere viktige/nødvendige virkemidler. Et annet er utsorteringskravet i forslaget til ny Avfallsforskrift kapittel 10, hvor 70 prosent av plastavfallet skal sorteres ut av restavfallet. Økt utsortering kombinert med økte kostnader for forbrenning, vil stimulere til gode, lokale løsninger med mål om å få mer gjenvinnbar plast ut av restavfallet og mindre til forbrenning.

Vi i Plastretur skal som neste ledd i gjenvinningskjeden, gjøre vårt for å sikre at utsortert plast oppnår høy grad av materialgjenvinning. Dette er også en av grunnene til at vi planlegger for et nasjonalt finsorteringsanlegg for plast noe som igjen muliggjør etablering av gjenvinningsindustri nasjonalt.

En sirkulær økonomi av plast med andre ord!

Elias Eriksen, styreleder i Plastretur                                              

Karl Johan Ingvaldsen, administrerende direktør i Plastretur