COP27: Klimaforskere tror ikke vi klarer å nå målene i Parisavtalen
Klimatoppmøtet (COP27) for 2022 foregår i Sharm el-Sheik i Egypt. Der møtes politikere fra hele verden for å forhandle om hvordan vi skal redusere klimagassutslippene. Klimaforskere mener at tiltakene haster:
– Politikerne må sette i gang så fort som mulig. Klimasystemet er veldig tregt så det tar tid fra utslippene kommer til vi ser selve effekten, forklarer Terje Berntsen, klimaforsker ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo.
Vi har allerede nådd 1,1 graders oppvarming
Han forteller at selv om utslippene blir stabilisert nå vil vi likevel gå over 3 grader oppvarming, sammenliknet med førindustriell tid.
– Vi ser allerede 1,1 grader oppvarming, sier Berntsen. Alle observasjoner viser at det blir stadig varmere i atmosfæren og i havet. Det er særlig i havet vi ser at den ekstra energien havner, sier han til Titan.uio.no.
COP27 er et partsmøte. Det vil si at de ulike landene går gjennom de forpliktelsene de har lovet. I Parisavtalen i 2015 ble alle land enige om å forplikte seg til et tak på 2 graders oppvarming, men det var frivillig og opp til hvert enkelt land å melde inn sine egne kutt.
– Vi ser at det landene har rapportert at de skal kutte ikke er nok, sier Berntsen.
Tiltakene hjelper, men de gjør bare at det blir mindre oppvarming, enn uten tiltak. Vi kommer ikke ned til det som er målet.
Oversetter temperatur til utslipp
Berntsen forteller at temperaturmålet må oversettes til hvor høye CO2-konsentrasjoner atmosfæren tåler. Nøkkelen i denne «oversettelsen» kalles for klimafølsomhet.
– Vår forskning går ut på å forstå selve klimasystemet bedre slik at vi kan minske usikkerheten på klimafølsomheten og dermed gi bedre råd til politikerne, sier Berntsen.
Selv om Berntsen og andre forskere jobber med å få så nøyaktige og sikre tall som mulig, mener han at det ikke er noen tvil om at det blir varmere og at temperaturen vil fortsette å stige. Derfor håper han at politikerne setter i gang med tiltak som har effekt så fort som mulig.
– Hvis de virkelig mener at vi skal nå 2-gradersmålet må vi gå i gang med de planene vi har, sier han. Og så må vi fortsette til vi når et netto null utslipp.
– Det er ingen sjanse for at vi når 1,5 graders målet, sier Trude Storelvmo, ved Institutt for geofag ved Universietet i Oslo. Da må det et mirakel til. Utslippene må ned raskt og klimafølsomheten må være i det lave sjiktet av våre estimater. Jo lengre tid som går uten at vi får ned utslippene, jo mer uvirkelig fremstår det, sier hun til Titan.uio.no.
Usikkerhet i modellene er en ulempe
Berntsen og Storelvmo er begge blant forfatterne av FNs nyeste klimarapport (IPCC-rapporten). Storelvmo forsker på effekten av små partikler og skyer i atmosfæren.
– Vårt beste estimat viser at det blir 3 graders oppvarming dersom mengden CO2 dobles i forhold til førindustriell tid, forklarer Storelvmo. Det er stor usikkerhet rundt dette tallet og det er nok litt underkommunisert. Usikkerheten gjør at vi ikke kan utelukke 4, eller til og med 5 grader, sier hun. Det er en usikkerhet nedover også, men det ville være en positiv overraskelse om det blir slik.
Storelvmo forteller at vi allerede er over halvveis til en dobling av CO2 i atmosfæren.
– Frykten er at det skal komme ubehagelige overraskelser i form av vippepunkter eller selvforsterkende effekter. Det er forsket på det, men vi vet lite om hva som gjør at slike prosesser setter i gang.
I arbeidet med IPCC-rapporten har Storelvmo og andre forskere brukt ulike numeriske metoder for å få bedre estimater. I tillegg har de brukt ulike tidsskalaer, og nye tilnærminger til observasjoner nå og tilbake i tid. Det har gitt en bedre prosessforståelse.
Ingen grunn til å gi opp
Selv om vi ikke når målene i Parisavtalen er Storelvmo klar på at vi ikke må gi opp.
– All fremtidig oppvarming som kan unngås bidrar til å redusere de negative konsekvensene som tap av liv og økosystemer, sier hun. Det er ingen grunn til å føle at vi skal gi opp selv om vi ikke når 1,5 grader. Tvert imot er det bare å fortsette å jobbe slik at vi ikke sier det samme om 2 grader, eller 3 grader, sier hun.
Ifølge Storelvmo er det viktigste politikerne kan gjøre å lage en klar strategi med en realistisk plan.
– En ting er å love noe, men hvis vi ikke har en klar plan vil man ende opp med å bryte det ene løftet etter det andre sier hun.
Kontakter
Gina AakreRedaktør, Titan.uio.no
Tel:92879847gina.aakre@mn.uio.noLenker
Om UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Sem Sælands vei 24
0371 Oslo
22 85 56 00http://www.mn.uio.no/
Det matematisk-naturvitskaplege fakultet har ein lang og stolt tradisjon innan forsking og undervising i dei klassiske realfaglege disiplinane. Fakultetet si verksemd dekkjer også eit breitt spekter av tverrfagleg forsking og ligg i front i Europa på fleire område.
Følg våre forskingsnyheiter på Titan.uio.no, som også er på Facebook og Twitter, eller abonner på nyheitsbrevet.
- UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
- Sem Sælands vei 24
- 0371 Oslo
- 22 85 56 00
- http://www.mn.uio.no/
Følg pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Norge må delta i kvantekappløpet3.2.2025 09:50:19 CET | Pressemelding
Kvanteteknologi vil endre verden, og påvirke vesentlige samfunnsfunksjoner. Norges ledende fageksperter anbefaler nå landets politikere å utarbeide en nasjonal strategi for kvanteteknologi.
Derfor gjør julelukter oss så glade20.12.2024 09:00:00 CET | Aktuelt
Lukt er spesielt effektivt for å hente fram gamle minner. Hva er det som skjer i hjernen når vi lukter?
EUs største genomprosjekt – “Genome of Europe (GoE)” – er lansert20.11.2024 10:00:00 CET | Pressemelding
• GoE-prosjektet er satt i gang som svar på den raskt voksende bruken av genetiske data i forskning og pasientbehandling. I dag mangler man et godt sett med referansedata for fullstendige genomer, kalt helgenomer, fra den europeiske befolkningen. • Prosjektet har utspring i 1+MG-initiativet, der mange europeiske land ønsker å dele genomdata for minst én million mennesker, både innen sykdomsgrupper og friske. • Oppstartsmøtet for Genome of Europe (GoE) fant nylig sted 30. –31. oktober i Rotterdam, Nederland.
«Kalde» kreftsvulstar som vert gjort «varme» gjev nytt håp for immunterapi mot prostatakreft8.11.2024 09:39:55 CET | Aktuelt
Kalde krefttypar let seg ikkje behandla med immunterapi. Men ei ny oppdaging kan gjera dei varme og opna for behandling likevel.
Slik kan et fremtidig astronomisk teleskop bidra til det grønne skiftet16.10.2024 09:00:00 CEST | Aktuelt
Det planlagte AtLAST-teleskopet i Atacama-ørkenen kan bane vei for lokale energisamfunn rundt observatorier i tynt befolkede områder.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom