På søndag stiller vi klokka – som nå har blitt enda mer nøyaktig!

Siden mars har vi hatt tiden UTC +2 timer, men natt til søndag stiller vi klokken til UTC +1 time. UTC er verdens tid som beregnes på grunnlag av løpende målinger av cirka 500 atomklokker i 70 nasjonale tidslaboratorier. Atomklokkene som finnes i de ulike landene måles mot hverandre hver dag, og fire av dem er i tidslaben på Justervesenet. Disse realiserer norsk tid samtidig som de bidrar til et vektet snitt av alle atomklokkene som er med i beregningen av UTC.

Ny teknologi i laben

Justervesenet jobber hele tiden med å forbedre nøyaktigheten til norsk tid. Fram til juli i år har man tilstrebet et avvik mot UTC på mindre enn 100 nanosekund (milliarddels sekund). I sommer tok tidslaboratoriet blant annet i bruk en ny klokke, en passiv hydrogenmaser som gir enda mer nøyaktig tid. Man kan se av nye målinger at avviket nå er på mindre enn 10 nanosekunder.

Ikke mye mer som skjer

I lokalene til tidssjefen, Harald Hauglin, er det ikke mer å gjøre rundt endring av normaltid enn til vanlig, annet enn å kanskje passe på at de analoge klokkene på huset blir stilt.

"Alle atomklokkene til Justervesenet går UTC. Så det er egentlig ingenting som skjer her i den forbindelse," forteller han.

Jobben til tidssjefen går hovedsakelig ut på å kontrollere norsk tid, altså Justervesenets klokker. Han sørger for at avviket ikke blir større enn 100 nanosekunder, som er et krav for å kunne bidra til UTC, men målet hans er innenfor 10 nanosekunders avvik. Noen få tideler nanosekund justeres derfor månedlig, slik at klokken tikker mest mulig i takt med verdens tid.

Små justeringer, stor oppgave

Å justere atomklokkene er en av de viktigste oppgavene til tidslaboratoriet, i tillegg til kontinuerlig arbeid med forskning og utvikling innenfor nøyaktig tid. En nøyaktig klokke er nemlig svært viktig i et digitalisert samfunn som er avhengig av navigasjon og digital infrastruktur. Likevel holder tidssjefen et øye med sommertiden, så vi ikke glemmer å stille klokka på søndag.