Nytt tilfelle av skrantesjuke på Hardangervidda

Det første tilfellet på Hardangervidda ble funnet i september i 2020. Nå har det andre tilfellet blitt bekreftet av prøver som er analysert ved Veterinærinstituttet.

- Dette prøveresultatet bekrefter dessverre at villreinbestanden på Hardangervidda er smittet av skrantesjuke. Det er for tidlig å si noe om hvor mange dyr som kan være smittet totalt. Nå skal det gjøres nye beregninger og Mattilsynet avventer disse, sier Inge Erlend Næsset, avdelingsdirektør for regelverk og kontroll i Mattilsynet.

Mattilsynet og Miljødirektoratet vurderer nå om det nye funnet endrer de anbefalingene vi allerede jobber med. Etter planen skal Mattilsynet og Miljødirektoratet levere sin anbefaling om veien videre i håndteringen av skrantesjuke på Hardangervidda til departementene den 1. november.

- Vi vil også ha tett dialog med lokale parter i prosessen videre, sier Næsset.

Jegere er en svært sentral del av bekjempelsen

- Det er utrolig viktig at jegere tar prøver for skrantesjuke av dyr de feller under jakt. Vi er imponert og svært takknemlige over den rollen som jegerne spiller i kartleggingen av denne svært alvorlige dyresykdommen, sier Næsset.

Om sykdommen

Klassisk skrantesjuke er en svært alvorlig og smittsom sykdom hos rein og andre hjortedyr. Det finnes ingen behandling for syke dyr, og utgangen er alltid dødelig for dyr som blir smittet. Dyrene blir infisert ved opptak av prioner gjennom munnen eller nesen. Smitteoverføringen kan skje gjennom direkte kontakt mellom dyr, eller indirekte ved at friske dyr kommer i kontakt med smittestoffet i miljøet (beite, infiserte kadaver). Inkubasjonstiden er lang, opptil flere år, og dyrene er tilsynelatende friske i store deler av denne perioden. De skiller imidlertid ut prioner med avføring, spytt, urin og nesesekret lenge før de viser sykdomstegn. Prioner beholder smitteevnen selv etter lang tid ute i naturen.