For høye støynivåer på nyfødtintensivavdelinger

Hørselskader, økning av blodtrykk og redusert oksygenopptak er noen av endringene som kan oppstå ved at et spedbarn blir utsatt for høye støynivåer.

– Jeg gjorde målinger både på utsiden og innsiden av kuvøser på avdelingene, og kuvøsen i seg selv er et problem. En kuvøse består av tre støykilder; en vakuumpumpe, oksygentilførsel og klimakontroll. Både oksygentilførselen og vakuumpumpen klassifiseres som høyfrekvent støy, forklarer Løvald.

I oppgaven «Sound Conditions at the Neonatal Intensive Care Unit» skriver hun at det må gjøres endringer på alle tre støykildene om man skal kunne redusere støynivået til et behagelig nivå for barnet. Litteraturstudier i oppgaven viser at problemet ikke er avgrenset til de to undersøkte sykehusene.

– Dette er ikke bare et problem i Norge. Målinger fra andre land viser også at grenseverdiene konsekvent overskrides.

Løvald konkluderer med at det med gjøres ytterligere undersøkelser, og foreslår også selv konkrete tiltak for å minske støynivåene.

– Om man for eksempel setter en lyddemper på oksygenuttaket og øker volumet på røret hvor oksygentilførselen kommer, får du en lavere lufthastighet og mindre støy. Dette er imidlertid tiltak som må testes ut i praksis.

Forskjeller mellom Oslo og Trondheim

I undersøkelsene til Løvald fant hun ut at den eksterne miljøstøyen på nyfødtintensivavdelingen var lavere på St. Olavs hospital enn på Rikshospitalet.

– Forskjellen er at Rikshospitalet har ett stort rom med mange kuvøser og mye støy, mens man har egne pasientrom på St. Olavs hvor vi målte lavere støy. Grenseverdiene ble overskredet begge steder, selv om planløsningen på sykehuset og hvordan rommene er utformet vil ha noe å si.

Strenge grenseverdier

I oppgaven stilles det også spørsmål til om grenseverdien satt til 40 dBA (vektet desibel) rett og slett er for streng. Grenseverdiene er blant annet satt av APA (American Academy of Pediatrics) og Journal of Perinatology: Recommended Standards for NICU design.

– Grenseverdiene ligger på rundt 40-45 dBA. Til sammenligning vil en vanlig samtale tilsvare 50-60 dB, så det skal ikke så mye til før du overskrider dette. Når det er sagt målte jeg opptil 54,4 dB inne i kuvøsene når alle tre støykildene var skrudd på. Det er jo et tankekors at de sykeste barnene som trenger mest assistanse blir utsatt for mest støy når alle funksjonene står på, sier Løvald.

Alarmer, maskiner og monitorer som er koblet opp mot kuvøsene bidrar også til ekstern støy på avdelingene, og disse overskrider også grenseverdiene på flere av målingene. Det er likevel tilstandene i kuvøsene som overrasket mest.

– Det trengs flere forsøk og testing av tiltak. Da det ble gjennomført målinger hadde vi noen feilkilder på Rikshospitalet, og jeg fikk ikke satt måleren på den travleste avdelingen. Der regner jeg med at støynivåene vil være enda høyere. I forskningen er det mest fokus på miljøstøy fra avdelingen og ikke så mye fokus på kuvøsene. Dette bør det rettes mer oppmerksomhet mot, sier Løvald.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------

Om oppgaven:

• Masteroppgaven «Sound Conditions at the Neonatal Intensive Care Unit» er skrevet for NTNU i samarbeid med SINTEF og COWI.
• Publisert juni 2022.
• Undersøkelser ble gjort på nyfødtintensivavdelinger på St. Olavs hospital i Trondheim og Rikshospitalet i Oslo i februar og mars, 2022.