Enova har høye ambisjoner, også for satsing mot forbrukere

14 organisasjoner retter til dels hard kritikk mot Enova i et innlegg i Trønderdebatt tirsdag 31.august. Enova blir beskyldt for å være en propp i systemet og ikke egnet som et tilbud til forbrukerne. Vi i Enova synes det er supert med engasjement rundt vårt mål om å oppnå varige reduksjoner av klimautslipp. Og innspill fra markedsaktører for hvordan vi skal utvikle vårt tilbud er velkomment, og en forutsetning for at vi skal utvikle oss.

Noe av kritikken i debattinnlegget er imidlertid av en slik art at det er nødvendig å rydde litt i diskusjonen.

Først en viktig oppklaring. De 400 millioner kronene som kommer fra påslag på nettariffen til norske husholdninger er ikke øremerket energi- og klimatiltak i boliger. Pengene inngår som en del av finansieringen av de totale midlene som deles ut hvert år. Enova støtter de prosjektene og tiltakene som gir mest igjen i form av reduserte klimautslipp og omstilling mot et lavutslippssamfunn. Og støtte rettet mot bedriftsmarkedet kommer også forbrukerne til gode og gjør det enklere å velge utslippsfritt. Det til side, for nå.

Enova har en ambisjon om å bidra til at det utvikles ny teknologi og løsninger for forbrukermarkedet, slik at vi reduserer klimagassutslippene. Når Enova får kritikk for å bruke mindre penger mot boligsegmentet enn tidligere, har noe av dette å gjøre med at vi har avviklet en del av dagens støtteordninger for å erstatte med nye og mer treffsikre. Frem til vi har fått nye program på plass, får vi en mellomperiode med mindre støtte. At vi får kritikk for at det har tatt for lang tid å få på plass de nye programmene må vi både tåle og forvente. Med andre ord: At de 14 organisasjonene er utålmodige, er en utålmodighet vi deler.

Vi er enige i at energieffektivisering er viktig for å komme til lavutslippssamfunnet. Men mange av energitiltakene vi gjør hjemme, skjer i det vi kan kalle et velfungerende marked, for eksempel selges det isolasjonsmaterialer og energieffektive vinduer i stort monn. Å gi støtte i velfungerende marked vil kunne bidra til at leverandørene i disse markedene etablerer en kunstig høy pris. Enova skal derimot bidra med støtte til det vi kaller senfase teknologiutvikling og tidligfase markedsintroduksjon for å sikre at det utvikles et tilbud av teknologier og løsninger som på sikt kan konkurrere mot dagens fossile alternativer også uten støtte. Dette har betydning for hvordan vi utformer våre støtteordninger. Enova har ikke mandat til å støtte ethvert klima- og energitiltak.

Enova støtter mange prosjekt og tiltak som kommer vanlige folk til gode. Vi har blant annet gitt støtte til hurtigladestasjoner og elektriske ferjer og busser som gjør at mange i dag kan reise utslippsfritt,. Enova har nettopp avsluttet første runde med støtte til utvikling av utslippsfrie byggeplasser som gir vesentlig bedre bo- og arbeidsmiljø. Og senest på tirsdag denne uken fortalte vi om fire nye landstrømsprosjekt langs norskekysten. Totalt har vi gitt 760 millioner kroner fordelt på rundt 110 landstrømsprosjekt, som gir renere luft og mindre støy i norske havner. Dette for å nevne noe. Totalt i 2020 bevilget Enova 3,3 mrd norske kroner til prosjekt og tiltak som kommer hele samfunnet til gode.

Enovas oppgave er, på tvers av både forbruker, næring og infrastruktur, å fordele midlene på satsinger som vil gi varige markedsendringer. For å bidra til at Norge når sine klimamål og raskere blir det lavutslippssamfunnet vi ønsker. At våre disponeringer er perfekte tviler vi på, men vi arbeider hardt og engasjert hver dag for å nå våre og Norges klimamål. Og da tåler vi godt både kritiske blikk og engasjementet rundt oss.